Tones reise ut i verden: Helvetesuka, sol og eksamensangst

Heisann,

Siden sist har jeg altså fått bryne meg på nye utfordringer, blant annet å drive dessertposten alene, i ti dager. Herregud som jeg har stressa, ikke har jeg sovet noe godt heller.

Det startet på lørdagen med, kaos. Jeg hadde vært på skolen hele uka, og det betyr at vi henger etter med alt som skal gjøres. Det er tross alt en grunn til at vi er to på posten, det er for mye for en. Det har hendt før at jeg er alene en kveld eller to, kanskje en helg, men da har vi muligheten til å gjøre så mye som mulig klart på forhånd, det hadde vi ikke denne gangen. Og de ukene jeg er på skolen, er jeg alltid på jobb i helgene før og etter skoleuka som gjør at det akkurat går rundt.

Så denne lørdagen, satte jeg i gang, prøvde å få oversikten, skrev ørten forskjellige lister, over ting som må gjøres asap, ting som må gjøres ikveld, imorgen, når man har tid, ting som må bestilles, ting som burde gjøres, men som kan vente et par dager, ting som bare må huskes på. Jeg tenkte at dette går jo fint, hvis jeg bare holder tempoet oppe, så kommer jeg vell i mål, før eller siden. Problemet var at så startet servicen, det var helt fullt den kvelden, så det var ikke snakk om å gjøre andre ting mens jeg sendte ut desserter. Jeg var til og med nødt til å spørre om hjelp fra kjøkkenet for å få ting sendt ut fort nok. Og så midt i rushen, oppdaget jeg at det var tomt for marengs, helt tomt. Desserten ser sånn her ut:

Så uten de tre runde marengs-diskene er det liksom ikke så mye dessert igjen. Marengsen trenger minst to-tre timer på å tørke, så da gjaldt det å være kreativ. En idé var å bruke noe annet som disker, en tuile for eksempel, en knasende, tynn tynn kake, eneste problemet er den er brun, og ikke hvit. En annen idé var å legge opp desserten med kun to disker istedenfor tre, men det var ikke nok disker til det heller.

Jeg ble ganske stressa etterhvert, jeg hadde lite lyst på en skyllebøtte fra kjøkkensjefen, så det var også om å gjøre å løse problemet uten at han fant ut av det. Til slutt fant jeg ut at det var bare å lage nye disker, selvfølgelig bestemte kjøkkenmaskinen seg for å ta kvelden akkurat da, jordfeilbryteren ble slått ut, og alt av lys gikk i hele restauranten og kjøkkensjefen ble ikke akkurat blid til sinns. Så da var det bare å piske for hånd, å piske marengs for hånd, det tar sin tid det, ikke minst når jeg egentlig burde bukt hendene til andre ting. Jeg fikk da pisket det til slutt, og stekte marengsen i ovnen, noe som gjør at de flyter utover og blir lysebrune og lite pene. Vanligvis lar vi dem bare tørke i romtemperatur.

Kjøkkensjefen står mellom kjøkkenet og restauranten, så han så selvfølgelig at det var noe feil da jeg sendte ut dessertene. Han ble kjempesint, og fortalte meg at til og med han visste at jeg kom til å gå tom for marengs, så jeg var bare en kjempedust som ikke kunne telle.

Men herregud da mann, si det da, hvis du visste det. Neida, la meg stå i dritten. Det spilte selvfølgelig heller ikke inn i det hele tatt at jeg hadde 150 ting å gjøre og ikke rakk over alt.

En av de andre lærlingene på kjøkkenet kom ned flere ganger for å hjelpe meg, men ble beordret opp igjen på kjøkkenet av kjøkkensjefen, der det ikke var noe særlig å gjøre, for alle hovedrettene var sendt ut, men lærlingen skulle ihvertfall ikke få hjelpe meg!

Alt i alt, ikke en veldig gøy dag.

Utover i uka fikk jeg litt mer oversikt og kontroll over tingene, den eneste andre store tabben jeg gjorde var at jeg glemte å bestille bringebær, men jeg brukte noen jordbær istedenfor, og verden gikk ikke under.

Men SO jeg løp den uka, for å rekke over alt, todo-lista mi vokste og vokste, så selv om jeg var klar til servicen og hadde det jeg trengte til akkurat den dagen, klarte jeg aldri å komme helt à jour. Det var skikkelig utilfredsstillende, Jeg ville så gjerne vise at jeg kunne fikse det, å få alt gjort, og være på topp, men jeg fiksa det ikke, det bare gikk ikke!

Da jeg kom til helg nummer to hadde jeg såvidt hodet over vannet, og klarte, i samarbeid med hun ene servitøren å sende ut dessertene i relativt greit tempo, hun sørget for å ikke be om alle bordene på en gang, og holde orden på det jeg sendte ut, og jeg jobbet på, så fort jeg bare kunne.

Så uka endte sånn noenlunde greit, etterpå sov jeg i sånn ca. to dager for å hente meg inn igjen, heldigvis hadde jeg noen dager fri å ta igjen.

Neste gang dessertkokken skal på ferie er i starten av juni, så da håper jeg at ting går bedre, nå vet jeg ihvertfall sånn noenlunde hva jeg går til.

Ellers har vi gjort diverse, blant annet har jeg laget ny utsillingskake, den ble absolutt bedre enn den forrige. Nå når vi er to på jobb igjen er det helt utrolig hvor mye tid det blir til overs. Tid man for eksempel kan bruke til å vaske bak kjøleskapet, eller lage utstillingskake.

Jeg og en kollega har vært turister på romersk- gallileisk- museum.

Jeg har vært en tur i Thonon, og besøkt Marin og Benedicte, vi tok oss en tur til Chamonix, jeg kommer ikke over hvor fine fjell det er der altså..

Vi besøkte en isbre, eller, restene av en isbre. Ifølge skiltet er det Frankrikes største, men det var ikke mye å skryte av.. De hadde laget en ishule i breen man kunne gå inn i da, det var fint!

Det var merket av på fjellveggen hvor isbreen rakk til på forskjellige årstall, fra 1995 til idag, var det flere hundre meters forskjell, så den smelter, for å si det mildt.

Obligatorisk bilde av havna i Thonon, det var fint vær! Vi lagde også vafler, det er veldig viktig, når man har muligheten!

Tilbake i Lyon har jeg blant annet pyntet kaker, denne her ble jeg ganske fornøyd med, jeg fikk lage den helt selv!

En helg var jeg med to andre kolleger til Voiron, hvor vi var på omvisning på Chartreuse-museumet, Chartreuse er en likør som lages av munker, den dag i dag er det bare to brødre som har oppskriften, ingen andre vet hvordan man får til å lage den grønne fargen. Det eneste man vet at det er en blanding av opptil 150 forskjellige urter, som en gang var kjent for å gi evig ungdom.

På skolen har vi hatt prøveeksamen, det gikk jo egentlig fint. Hele året har jeg tenkt at eksamenene er på et nivå under de jeg tok i fjor, så det burde jeg klare helt fint, men nå nærmer det seg, og jeg får helt angst. Til den praktiske prøven har vi altså bare 3 1/2 time på å finne på en dessert, skrive oppskrifter, tidsoversikt, tegne desserten, lage den og presentere den. Det er virkelig ikke mye, og jeg vil jo gjerne lage noe jeg kan være stolt av også. Hovedproblemet mitt er tiden, som vanlig. Menmen, det går vell sikkert greit. Den rasjonelle delen av meg vet at jeg ikke stryker, men jeg er kjemperedd for å stryke allikevel. For å ikke snakke om teorien! Når jeg jobber en ti-tolv timer til dagen har jeg liksom ikke så mye tid til å lese heller, og når jeg først har fri er det som regel soving som står på programmet.