mandag 31. juli 2017

Snaart ferdig

Året i Lyon nærmer seg slutten, bare en uke igjen faktisk, og ja, jeg har lært masse, men det skal bli godt å bli ferdig her også! Skolen var jo ferdig i juni, og siden dess har det vært kun jobbing, og ja det blir litt ensformig, jeg bor jo tross alt på jobb i tillegg. 
Det har ikke vært så sykt mye gjester heller, så vi har rett og slett kjedet oss, en god del. For tiden er det veldig mange utplasseringselever, og ikke nok arbeid til alle. Så, den siste måneden og to, har jeg egentlig bare holdt ut. Jeg har mer eller mindre sett det Lyon har å by på, og er veldig klar for å dra videre. 
Jeg skal hjem til Haugesund en stund, for å få tatt den derre lappen blant annet, og så drar jeg til Newcastle. For øyeblikket står det mellom to restauranter, som vil jeg skal komme på intervju, så det er bare å krysse fingrene! 

Dette er den siste desserten jeg lagde på skolen før eksamen, en banan-terte, faktisk, jeg syns ikke den ble så verst. På selve eksamenen var det ikke lov til å ta bilder, men det er kanskje like greit, for det så ikke på langt nær så bra ut. Men jeg sto, det er det viktigste. 

Jeg har vært en tur på naturhistorisk museum, selve museumet ser ut som en blanding av et romskip og en sky, og utsillingene er bygd opp på en helt annen måte en andre naturhistoriske museum jeg har vært på, forskjellige utstillinger bygd opp rundt et tema, den midlertidige utstillingen handlet om gift, og da fikk du altså alt mellom levende tarantella og drap  av konger i middelalderen, men ja, verdt en tur.


Jeg har vært på Thomas Dybdahl- konsert, helt magisk! Bare ham og gitaren på scenen, i et lite teater i en bakgate. Jeg ble helt oppslukt, fascinert, altså jeg har hørt litt på musikken hans før, men live, var helt sykt bra. Så mye følelser og formidling. 

Jeg har lest til eksamen, mye, lenge, helt til jeg gikk på veggen, sånn omtrent. Men som sagt, jeg sto, det gikk bra.

Vi har testet ut nye mignardises, jeg fikk være med å bestemme.

Vi gikk over til ny dessert, svart te, moreller, dampkokt marengs og kandisert sitron. 

Den 14. juli, nasjonaldagen, fikk jeg fri på kvelden for å se på fyrverkeriet, og fordi vi hadde hele 4 gjester, men det var helt sykt fyrverkeri. Og folk bare satt seg rett ned på bakken for å se på det, helt spesiell stemning. 



Til slutt et lite bilde av de hyggeligste jentene på jobb, kjøkkensjefen er en drittsekk, men de andre på jobb er som regel ordentlig hyggelige, jeg kommer til å savne dem...


Såå, er det på tide å vende snuten mot nye eventyr!


 A bientôt

-Tone

søndag 7. mai 2017

Helvetesuka, sol og eksamensangst

Heisann, 

Siden sist har jeg altså fått bryne meg på nye utfordringer, blant annet å drive dessertposten alene, i ti dager. Herregud som jeg har stressa, ikke har jeg sovet noe godt heller. 

Det startet på lørdagen med, kaos. Jeg hadde vært på skolen hele uka, og det betyr at vi henger etter med alt som skal gjøres. Det er tross alt en grunn til at vi er to på posten, det er for mye for en. Det har hendt før at jeg er alene en kveld eller to, kanskje en helg, men da har vi muligheten til å gjøre så mye som mulig klart på forhånd, det hadde vi ikke denne gangen. Og de ukene jeg er på skolen, er jeg alltid på jobb i helgene før og etter skoleuka som gjør at det akkurat går rundt. 

Så denne lørdagen, satte jeg i gang, prøvde å få oversikten, skrev ørten forskjellige lister, over ting som må gjøres asap, ting som må gjøres ikveld, imorgen, når man har tid, ting som må bestilles, ting som burde gjøres, men som kan vente et par dager, ting som bare må huskes på. Jeg tenkte at dette går jo fint, hvis jeg bare holder tempoet oppe, så kommer jeg vell i mål, før eller siden. Problemet var at så startet servicen, det var helt fullt den kvelden, så det var ikke snakk om å gjøre andre ting mens jeg sendte ut desserter. Jeg var til og med nødt til å spørre om hjelp fra kjøkkenet for å få ting sendt ut fort nok. Og så midt i rushen, oppdaget jeg at det var tomt for marengs, helt tomt. Desserten ser sånn her ut:
Så uten de tre runde marengs-diskene er det liksom ikke så mye dessert igjen. Marengsen trenger minst to-tre timer på å tørke, så da gjaldt det å være kreativ. En idé var å bruke noe annet som disker, en tuile for eksempel, en knasende, tynn tynn kake, eneste problemet er den er brun, og ikke hvit. En annen idé var å legge opp desserten med kun to disker istedenfor tre, men det var ikke nok disker til det heller. 
Jeg ble ganske stressa etterhvert, jeg hadde lite lyst på en skyllebøtte fra kjøkkensjefen, så det var også om å gjøre å løse problemet uten at han fant ut av det. Til slutt fant jeg ut at det var bare å lage nye disker, selvfølgelig bestemte kjøkkenmaskinen seg for å ta kvelden akkurat da, jordfeilbryteren ble slått ut, og alt av lys gikk i hele restauranten og kjøkkensjefen ble ikke akkurat blid til sinns. Så da var det bare å piske for hånd, å piske marengs for hånd, det tar sin tid det, ikke minst når jeg egentlig burde bukt hendene til andre ting. Jeg fikk da pisket det til slutt, og stekte marengsen i ovnen, noe som gjør at de flyter utover og blir lysebrune og lite pene. Vanligvis lar vi dem bare tørke i romtemperatur. 

Kjøkkensjefen står mellom kjøkkenet og restauranten, så han så selvfølgelig at det var noe feil da jeg sendte ut dessertene. Han ble kjempesint, og fortalte meg at til og med han visste at jeg kom til å gå tom for marengs, så jeg var bare en kjempedust som ikke kunne telle. 
Men herregud da mann, si det da, hvis du visste det. Neida, la meg stå i dritten. Det spilte selvfølgelig heller ikke inn i det hele tatt at jeg hadde 150 ting å gjøre og ikke rakk over alt. 

En av de andre lærlingene på kjøkkenet kom ned flere ganger for å hjelpe meg, men ble beordret opp igjen på kjøkkenet av kjøkkensjefen, der det ikke var noe særlig å gjøre, for alle hovedrettene var sendt ut, men lærlingen skulle ihvertfall ikke få hjelpe meg! 
Alt i alt, ikke en veldig gøy dag.

Utover i uka fikk jeg litt mer oversikt og kontroll over tingene, den eneste andre store tabben jeg gjorde var at jeg glemte å bestille bringebær, men jeg brukte noen jordbær istedenfor, og verden gikk ikke under. 
Men SO  jeg løp den uka, for å rekke over alt, todo-lista mi vokste og vokste, så selv om jeg var klar til servicen og hadde det jeg trengte til akkurat den dagen, klarte jeg aldri å komme helt à jour. Det var skikkelig utilfredsstillende, Jeg ville så gjerne vise at jeg kunne fikse det, å få alt gjort, og være på topp, men jeg fiksa det ikke, det bare gikk ikke! 
Da jeg kom til helg nummer to hadde jeg såvidt hodet over vannet, og klarte, i samarbeid med hun ene servitøren å sende ut dessertene i relativt greit tempo, hun sørget for å ikke be om alle bordene på en gang, og holde orden på det jeg sendte ut, og jeg jobbet på, så fort jeg bare kunne. 
Så uka endte sånn noenlunde greit, etterpå sov jeg i sånn ca. to dager for å hente meg inn igjen, heldigvis hadde jeg noen dager fri å ta igjen. 

Neste gang dessertkokken skal på ferie er i starten av juni, så da håper jeg at ting går bedre, nå vet jeg ihvertfall sånn noenlunde hva jeg går til. 

Ellers har vi gjort diverse, blant annet har jeg laget ny utsillingskake, den ble absolutt bedre enn den forrige. Nå når vi er to på jobb igjen er det helt utrolig hvor mye tid det blir til overs. Tid man for eksempel kan bruke til å vaske bak kjøleskapet, eller lage utstillingskake. 

Jeg og en kollega har vært turister på romersk- gallileisk- museum.

Jeg har vært en tur i Thonon, og besøkt Marin og Benedicte, vi tok oss en tur til Chamonix, jeg kommer ikke over hvor fine fjell det er der altså..

Vi besøkte en isbre, eller, restene av en isbre. Ifølge skiltet er det Frankrikes største, men det var ikke mye å skryte av.. De hadde laget en ishule i breen man kunne gå inn i da, det var fint! 


Det var merket av på fjellveggen hvor isbreen rakk til på forskjellige årstall, fra 1995 til idag, var det flere hundre meters forskjell, så den smelter, for å si det mildt. 


Obligatorisk bilde av havna i Thonon, det var fint vær! Vi lagde også vafler, det er veldig viktig, når man har muligheten!

Tilbake i Lyon har jeg blant annet pyntet kaker, denne her ble jeg ganske fornøyd med, jeg fikk lage den helt selv!

En helg var jeg med to andre kolleger til Voiron, hvor vi var på omvisning på Chartreuse-museumet, Chartreuse er en likør som lages av munker, den dag i dag er det bare to brødre som har oppskriften, ingen andre vet hvordan man får til å lage den grønne fargen. Det eneste man vet at det er en blanding av opptil 150 forskjellige urter, som en gang var kjent for å gi evig ungdom. 

På skolen har vi hatt prøveeksamen, det gikk jo egentlig fint. Hele året har jeg tenkt at eksamenene er på et nivå under de jeg tok i fjor, så det burde jeg klare helt fint, men nå nærmer det seg, og jeg får helt angst. Til den praktiske prøven har vi altså bare 3 1/2 time på å finne på en dessert, skrive oppskrifter, tidsoversikt, tegne desserten, lage den og presentere den. Det er virkelig ikke mye, og jeg vil jo gjerne lage noe jeg kan være stolt av også. Hovedproblemet mitt er tiden, som vanlig. Menmen, det går vell sikkert greit. Den rasjonelle delen av meg vet at jeg ikke stryker, men jeg er kjemperedd for å stryke allikevel. For å ikke snakke om teorien! Når jeg jobber en ti-tolv timer til dagen har jeg liksom ikke så mye tid til å lese heller, og når jeg først har fri er det som regel soving som står på programmet. 

Diverse skoledesserter, dette er Miss Gla-Gla, det er ikke jeg som har funnet på navnet, men det er altså is mellom to makroner. 

En makron i kake-størrelse, til ca. 8 personer. 

Og en bitteliten karamelldessert i et glass.

På jobb skal vi bytte dessert på tirsdag, jeg fikk lov til å komme med et forslag, det ser sånn ut, forslaget gikk ikke igjennom.

Dette ble det endelige resultatet, hakket høyere nivå, kan man si. Så vi kan konstatere at jeg fortsatt har mye å lære.


Det var vel omtrent det for denne gang

À bientôt

-Tone

tirsdag 28. mars 2017

Liten oppdatering

Heisann, 
Ja, jeg vet, det blir liksom en god stund mellom innleggene..Men her er ihvertfall ymse bilder, sånn hvis noen lurte på hvordan det går. 
Aller først har vi en selvkomponert dessert med sjokolade, grønn te og sopp. Den ble jeg fornøyd med.

Det har vært oversvømmelse, ikke så heftig da, men nok til at man såvidt ser toppene av terrassegjerdet til restauranten på andre siden av elva. 

Vi har laget kaker på skolen. Denne med bringebær og sitron.

Jeg har blitt diplomert, hele tre ganger, så nå er det ikke noe tvil om at jeg er kokk med fagbrev.

Desserten for desember måned på jobb. Mandarin, safran og skogssyre.

Jeg har fått dreisen på makronene. 

Det har vært lysfest i byen, med diverse show.



Det har vært fint vær, og jeg har gått tur og tatt bilder av øya jeg bor på og elva den ligger i.


Det har vært jul, og jeg har laget mengder med norske julekaker. Jeg fikk kjøkkenet på jobb for meg selv en hel ettermiddag. 

Til jul kom Pappa ned, og vi feiret jul med ordentlig ribbe-middag, og litt ymse jule-dessert. 

Juledesserten på jobb var Fôret Noir: kirsebær og sjokolade-kake.

Jeg har komponert mindre heldige desserter, men det er altså grusomt vanskelig å få blå alkohol til å passe inn i noe som helst.

Vi har laget mer kaker, denne med pepperkake og eple-karamell - smak.

Og denne med sjokolade og nøtter.

Jeg har laget utsillingskake, som ikke er spiselig, men blir brukt til å ha bursdagslys på, istedenfor å sette lyset i desserten, når en gjest har bursdag. 

Det har vært snø, EN hel dag, i januar en gang.

Vi har hatt 80 kokker på besøk i forbindelse med Bocuse d'or. Restauranten har ikke mer en 30 stoler, så det gikk unna, for å si det sånn.

Jeg har komponert desserter jeg har vært mer fornøyd med, som denne, med kastanje, kirsebær, aprikos og vanilje.

Jeg har vært på messe, som holdes samtidig som verdensmesterskapet i både kokk, baker, konditor, sjokolade, is, kaffekunst og catering. Der jeg, blant mye annet, fant sukkerkunst laget av en veldig kjent konditor.

Og her har vi et av verkene i sjokolade-verdensmesterskapet.

Jeg så Bocuse d'Or, live, altså verdensmesterskapet i kokkekunst, sammen med Oline, og rundt 500 crazy, hylende nordmenn. Norge kom på andreplass, det var litt av en stemning kan man si.




Vi har laget enda mer kaker på skolen, denne med sjokolademousse, og vaniljekrem.

Vi har også laget croissanter, 

Og mer selvkomponerte desserter.

Jeg har oppdaget nye steder, St. Cyr, for eksempel.

Vi har hatt den første eksamenen, hvor vi skulle lage en terte på to timer. Sånn ble min, jeg tror jeg sto, med mindre den smakte helt forferdelig.

Det var fyrverkeri i to hele timer en gang i slutten av februar. Jeg var veldig fornøyd, for på nyttårsaften var det ikke noe fyrverkeri i det hele tatt.

Vi skiftet dessert på restauranten, denne her har vi nå, med blodappelsin, grapefrukt og hasselnøtt.

Og jeg fikk finne opp en egen mignardise på jobb, en sånn liten søtsak man har med kaffen, dette er små sjokoladekuler med sigar og -sjokoladekrem, og kirsebærgele.

Til slutt har jeg vært en tur i Norge, bestemor døde en dag før jeg kom hjem, så ferien bar selvfølgelig preg av det, men jeg fikk i det minste være med på begravelsen. Og jeg fikk sett familien, men helt lett har det ikke vært. Men sånn er det vel alltid når noen nære og kjære dør.

Jeg fikk også gått årets eneste skitur med Pappa.



Det får greie seg for denne gang. Akkurat nå er jeg i Thonon, hos Benedicte og Marin, så nå får jeg heller se til å være litt sosial her!

A bientôt

-Tone