onsdag 25. februar 2015

Tilbake på bånn

Obs! Klageinnlegg.
Jeg trodde alt gikk bedre denne gangen, følte jeg fiksa ting, lage kaker, det får jeg til. men neida, bam, du fikser det ikke, kommer midt i trynet, jeg er så jævlig lei, kan det ikke bare være bra for en gangs skyld, jeg passer ikke inn i verden klarer ikke å omgås folk. Jeg klarer dessertdisken alene, aperitif, amuse bouche, kan de fleste forrettene, jeg strever med hvilke tallerkener som skal til hvilken rett, den samme retten kan ha opp til 4 forskjellige tallerkener, alt etter hvilken meny den tilhører. Og ja, hvis jeg begynner på jobb kl. 9 om morgenen, så er jeg på jobb kl. 9 om morgenen, jeg er ikke på jobb halv 9  eller halv 10, for den saks skyld. Men jeg har skjønt det nå, burde ha sett det, man burde visst være på kjøkkenet 10 min før, jeg ser ikke sånt av meg selv. De andre er jo ikke på kjøkkenet før 9 uansett. Jeg er ikke nok tack-tack, jeg burde helst gi kjøkkensjefen øsa før han vet at han trenger den selv. Det går bedre nå, jeg kjenner litt mer til rutinene, vet hva de trenger. Men så får jeg høre om andre utplasseringselever som var så sykt flinke, og skjønner at jeg er faktisk over gjennomsnittet treig og dum. Jeg vil så gjerne gjøre det bra, vil at de skal se det jeg gjør og tenkte bra! Hun er flink. Men det de sitter igjen med er at jeg er treig, sjenert og lat. Men jeg vil ikke være det, jeg prøver, jeg har vårt her i to uker, det er jævlig mye ting å sette seg inn i. Alt er nytt, jeg lager en paideig og får beskjed om at nei, nå er du ikke på skolen, her bruker vi smelta smør og nei, her veier vi ikke opp ingrediensene, bare putt de oppi den maskinen der og spe på med pulver hvis det ikke blir riktig konsistens. Ergo alt du har lært kan du glemme, her gjør vi det på vår måte og det forventes at du gjør det samme. Men føler seg som en unge som ikke kan en dritt og må spørre om hver minste ting, som igjen irriterer de andre og forteller dem at jeg ikke klarer å ta initiativ og fikse ting på egenhånd. Og nei, når selvtilliten er på bunn er ikke det så greit. Jeg blir spurt om å lage en omelett til personalmat og får helt krupp fordi jeg er nesten sikker på at det ikke kommer til å bli bra, og ganske riktig, nei, sånn lager vi ikke omelett her, nå skal vi vise deg hvordan man lager omelett.
Det verste er at jeg ikke skjønner helt hva jeg gjør feil, men det er mest personligheten min det er noe galt med.
Er bare så lei av at jeg må ned på bånn igjen, hver gang jeg føler det går bra. Nei da,  skal ikke ha noe selvtillit nei, den må vi se å få røska bort.

søndag 22. februar 2015

Le Gai Soleil

Tja, da her jeg vært på utplassering her i nesten to uker. Det går greit, men det er litt i overkant mye posesupper og pulverblandinger for min smak. Utover det er folk hyggelige, jeg lager for det meste desserter, og legger opp en del forretter. Menyen så lovende ut, men så viser det seg at vi selger veldig lite av den, siden mesteparten av kundene er demi-pensjonærer, det vil si at de bor på hotellet og spiser middag i hotellets restaurant hver kveld, med litt lavere standard på maten for en lavere pris. Resultatet er litt klæsj-klæsj mat, og litt fort-i-svingene mat. Og siden vi selger såpass lite av a la carte-menyen er ikke den fisken akkurat så fersk lenger kan man si. Så, ja litt skuffende. De har veldig masse fancy utstyr da, som for eksempel stekeplaten som forteller deg når pannekakene må snus, eller mixeren som både hakker, pisker, blander og koker. Så man bare stapper ingrediensene oppi og slipper å tenke så mye. De skal ha pluss for at de lager yoghurt selv da, riktignok med melkepulver, men allikvel. Og syltetøy er de veldig gode på. Men utover det er har jeg litt inntrykk av at de ikke vet heelt hva de holder på med.
Sånn ser det ut her, det er en ski-landsby, nå er det virkelig sesong, og du kan ikke gå to meter uten å finne folk i fullt slalom-utstyr. 

Jeg bor på et lite rom på loftet på hotellet, men jeg har takvindu, så da er det greit.

De har en luftballong her, det er kult.

De har kilometervis med langrenns-løyper her, så de måtte selvfølgelig testes ut, selv om 3 plussgrader er litt i varmeste laget, føret var ikke topp, for å si det sånn.

Det var fint vær, så humøret var der allikvel.

Det er ganske bra fjell her.

Det kom pluselig tåke.



Så litt desserter; dette er en Baba au rhum. Du tar en kake, dynker den i rom, plusser på litt krem på boks, fiks ferdig dessert. Relativt populær. 

Pæreterte, den er ihvertfall hjemmelaget da.

Det heter sjokolade-fondant, jeg kaller det sjokoladekake, den er overhode ikke flytende. En fondant skal være flytende i midten. Og ja, det var valentinsdag. Hvorfor bilder nekter å snu seg riktig vei vet jeg ikke. 

En amuse bouche, rødbet-suppe med pistasjnøtter, en av de bedre, men ser litt trist ut da.

Jeg liker veldig godt at midt i tørrvarelageret har de en hel vegg med rotehyller, bestefaren her liker godt gjør-det-selv.

Varmt-avdelingen, det pleier ikke å være så ryddig.

Dessert-avdelingen, her tilbringer jeg mye tid.

Restauranten er stengt på onsdager, så da har vi fri. Jeg og en servitrise fant ut vi skulle ta en skitur, hun hadde gått på langrennsski kun en gang før, men det gikk helt fint. Dette er Sixt-fer-à-Cheval.

Veldig bra fjell, men sol hadde de ikke. Vi måtte rekke ski-bussen, men vi skal dra tilbake og utforske en annen dag.

Dette er salongen på hotellet, den er som regel fylt opp av kort-spillende turister iført skiutstyr. 

Det finnes minst 10 butikker med lokal-produsert mat her, det går for det meste i pølser, ost og syltetøy. Og likør da.

Det tror jeg får greie seg for denne gang, nå skal jeg gå på jakt etter en støvsuger. 

À bientôt

-Tone

onsdag 11. februar 2015

Vinterferie på forskudd

Det startet med at jeg spurte om jeg skulle møte opp på utplasseringen søndag kveld eller mandag morgen. Fordi jeg skulle til Lyon og møte Pappa, og fordi, tja, det er jo greit å vite. Så fikk jeg vite at de ikke hadde plass til alle oss tre jentene med en gang. Så pluselig var vinterferien min framskjøvet med 4 uker. Så mens (nesten) alle de andre i klassen dro på utplassering, tok jeg vinterfeien på forskudd og dro til Lyon for å tilbringe helgen med Pappa. Det var meget hyggelig. Vi var ute å spiste, vandret rundt i byen, besøkte basilikaen ( jeg er veldig fascinert av den), gikk på marked og kafé. Jeg satte virkelig veldig pris på at pappa kom ned en tur, det hjalp absolutt på humøret. 

Hesten, Lyon's mest kjente møteplass. Her står det alltid en masse folk og henger mens de speider i alle retninger og kikker bekymret på klokka. 

Lyon by night. Det var så veldig fint opplyst, men mobilen min liker jo ikke å ta bilder i mørket.

Plassen med hesten. Veldig bra plass. Skikkelig stor. Ikke noe liksom-plass.

Vi bodde på et bittelite hotel med en bitteliten heis, like ved dette teateret. 

Pappa tok seg bra ut som franskmann. Med baguetten på plass.

Institute Paul Bocuse..


Så dro jeg til La Rochelle, for å besøke Eilif, det var også veldig hyggelig. Jeg koste meg og slappet av. Vi lagde mat, drakk vin, pratet til langt på natt, og sånne ting som seg hør og bør. Jeg fikk se skolen der, og presterte å ikke finne butikken. Og jeg så havet, det store havet, som fanger deg, så du blir stående å stirre, lenge. 
Havet. Fantastisk.

Vi gikk en tur i byen, jeg likte byen, den gamle delen for seg og den nye for seg. Ikke noe sånn mix'n match som Thonon. Selv om Thonon har sin sjarm også da. 


Vi besøkte en kirke og to, jeg må liksom inn i kirker, sånn er det bare. 


Jeg fant et fint hus, så da måtte jeg stoppe opp midt på en parkeringsplass og leke turist.

Utsikten....

Havet.

Så tok jeg toget hjem igjen, sto opp halv 6 om morgenen, og var ikke hjemme før i 7-tiden på kvelden. Det blir mange timer med tog det.. Da jeg kom hjem fikk jeg vite at de hadde ikke plass til meg på utplasseringen før på søndagen, så da hadde jeg plutselig tre dager mer ferie som jeg ikke hadde regnet med. 
Så jeg kjedet meg litt, gikk på kino, og så fant jeg en fin fasade.

Nå er jeg i Samoens på utplassering, her skal jeg være i 4 uker. Første dag på kjøkkenet var i går, idag hadde jeg fri. Jeg har gått på ski og lest en bok. Jeg skal skrive litt om utplasseringen en annen dag, men nå skal jeg sove.

À bientôt

-Tone