Lilla gulrøtter og vannfarge-kunst

Idag har jeg anstrengt meg. Og det har lønnet seg. Men nå er jeg sliten. Jeg har vært flink og sosial, hele dagen, og gjort akkurat det jeg burde gjøre.
Jeg sto opp kl. 9.30 (ca. to timer før jeg pleier), spiste frokost, tok en dusj og var klar for dagen. Jeg har inntrykk av at vertsfamilien min synes jeg sover for lenge nemlig.
Så kl. 11 ble jeg med vertsmoren min på handletur, bare vi to. Det var koselig. Vi var på et slags innendørs marked. Det er helt fantastisk. Men så er jo jeg over gjennomsnittet glad i markeder også da. Men de hadde virkelig alt du kan tenke deg av frukt, grønnsaker, fisk og kjøtt der. Og siden jeg skal lage middag i morgen, så fikk jeg gå rundt å plukke det jeg ville ha. Jeg har tenkt å lage lapskaus. I utgangspunktet så er det jo ikke så veldig originalt, og ikke er det helt sesong for det heller. Men jeg fant altså så masse forskjellige rare rotgrønnsaker, det var glede det! Og så kom det en mann som jobbet der bort og begynte å forklare oss om de forskjellige grønnsakene, hva de kunne brukes til og hvor de kom fra. Det var virkelig interessant, han kunne det han drev med. Vi fikk til og med smake. Det var blant annet en grønnsak som oversatt til norsk blir noe sånt som kjørvel-rot, den likte jeg altså. Man kunne spise den rå, kokt eller som puré. Den smakte litt blanding av kålrot, pastinakk og nøtter, og så var den relativt søt. Det var også en annen grønnsak som egentlig lignet på litt store hvite larver, den hadde jeg ikke videre lyst til å smake på. Dessuten fikk vi vite at den var veldig vanskelig å skrelle, så det var ikke noe vits i å kjøpe den. De hadde også gulrøtter i 4 forskjellige farger! Hvit, gul, lilla og oransje. Og de var ikke manipulert på noe vis, det var bare gamle sorter som er gått av moten. De hadde også 8 forskjellige typer neper i alt fra rosa til grønt. I tillegg er alt dyrket i Frankrike, og det meste er økologisk. Ja, nei, jeg ble i fyr og flamme, og endte selvfølgelig opp med mye mer grønnsaker enn det jeg har bruk for. Men det var rett og slett fantastisk.
Så dro vi hjem, lagde lunsj, og spiste lunsj, som bestod av pasta, og en temmelig lite stekt kotelett. Uten salt eller noe form for smakstilsetninger. Da smaker man ihvertfall råvarene! Men allikevel, litt salt og pepper hadde ikke skadet. De liker ikke å ha noe på kjøttet her, det skal nytes naturelt.
Så har jeg brukt ettermiddagen på endelig å få dekorert rommet mitt med bilder, tegninger og perle-hjerter fra småsøsknene mine. Det har ligget på pulten min, en liten stund, kan man si...

Ååå jeg savner NU...

Bare så det er oppklart, så er det søsteren min som har en forkjærlighet for hester.

Kunst laget av småsøsken

Så nå ser det litt mer ut som om noen bor her.

Jeg fikk forresten pakke fra Ida idag, åå du aner ikke hvor stor pris jeg setter på pakker og brev, det er såå koselig at noen tenker på meg! I pakken var det blant annet små norske flagg, så jeg tenkte jeg skulle sette noen i hylla mi, men det fikk jeg ikke lov til av vertsmoren min! Hun sa at hun var stolt av å være fransk, men hun hadde ingen flagg i huset, og hun ville heller ikke ha norske flagg i huset. Jaja, så da får jeg heller pynte internatrommet med de.

Ellers så spiste vi salat og spekeskinke til middag, så jeg er fortsatt sånn ganske sulten for å si det sånn..
Men jeg får legge meg, imorgen står det lapskaus og gulrotkake på menyen til lunsj, så jeg har regnet ut at hvis jeg står opp kl. 9 rekker jeg å få alt ferdig i tide.
Ønsk meg lykke til!

Hvis jeg har hatt, er jeg glad.

Dette bildet her har heller ingenting med saken å gjøre, men jeg syns vi har en fin innsjø.

Bonne nuit!

-Tone

Dagene

Idag er det sol! Det er helt utrolig hvor stor forskjell det gjoer.
Bare saann for aa ha det oppklart. Jeg lever veldig i oeyeblikket, saa hvis jeg har det ille i oeyeblikket er hele livet ille, jeg klarer ikke aa tenke rasjonelt paa det. Saa selvom jeg skriver dystre innlegg, betyr det ikke at jeg har det saann hele tiden altsaa. Men det er jo klart det er ille der og da. Saa i dag er jeg i bedre humoer, motivasjonen er ikke helt paa plass enda, men det er ihvertfall sol. Dessuten skal jeg i syklubb i kveld. Ja, ikke det man ville kalt en syklubb i Norge da, men det er koselig lell. Dessuten er vi ferdig med perioden med turn i gymmen, det hjelper ogsaa en del. Jeg er nemlig helt elendig i turn, noe som egentlig er litt rart, siden jeg danser. Menmen. Naa har vi styrketrening, det mestrer jeg mye bedre. Men jeg bare lurer, er det ikke ganske farlig aa ikke varme opp skikkelig foer man trener styrke? For, vi strekker litt her og der foer vi starter, men vi hverken varmer opp, eller strekker ut etterpaa. Men det er ingen som sier noe paa det.
Vi har ogsaa spist lunsj paa kafé i byen idag, istedenfor i kantina. Det har vi gjort hver onsdag i det siste, og det er i grunnen en ganske hyggelig vane. Man kommer seg litt ut.

 

Vi lagde mat i gaar, det saa godt ut...

Jeg var ogsaa ute aa gikk tur igaar, det regnet, og jeg gikk meg bort, men det var fint for det om.

Men naa maa jeg loepe til timen! 

Salut!

-Tone

Motivasjon, hvor ble du av?

Åhhrr, jeg hadde skrevet (diktert?) et skikkelig bra innlegg (i hodet) men så har jeg glemt alt sammen... Beklager.

Men, ihvertfall, det er søndag, tåkete og motivasjonen min har gjemt seg bakerst i skapet, eller muligens under senga.. Poenget mitt er at jeg ikke finner den. 

Den første uka etter jul ville jeg jo bare hjem igjen til Norge, men så sa folk at jeg måtte bare komme inn i 'fransk-modus' igjen. Nå har den andre uka passert, og joda, fransken som hadde forsvunnet i løpet av juleferien har kommet tilbake. Men ja, jeg vet ikke, det er noe som mangler, jeg er ikke fornøyd. 

Problemet er muligens at livet her nede er blitt hverdag. Det var på tide, etter et halv år, tenker kanskje du. Men det at livet mitt i Frankrike er blitt hverdag er ikke positivt. Jeg har sluttet å undre meg, å føle meg heldig og starte hver nye dag med blanke ark. Imorgen er det ny uke, nye timer, og vi skal gjøre akkurat det samme som forrige uke. Jeg er nødt til å holde meg nysgjerrig på livet hvis dette skal gå bra! 

Det er i sånne stunder man må ta to skritt tilbake, sette seg ned og tenke. Tenke nøye igjennom, hvorfor er jeg her, i Frankrike, minne meg selv på hva jeg vil, hva jeg skal, mine drømmer og ideer. Altså, *hvorfor er jeg her, i Frankrike, hvorfor går jeg på denne skolen?* *Jo, fordi jeg vil bli kokk.* *Okei, er det noe god grunn da?* *Greit, jeg vil bli en god kokk, en dyktig kokk, en kjempeflink kokk, Norges beste, verdens beste!* (ambisjoner må man ha) *Men hva hjelper det verden? Det blir ikke fred i verden av at jeg lager mat! Det hjelper da ingen!* Så langt kommer jeg i diskusjonen min med meg selv, så kommer jeg ikke lenger. Og det er jo absolutt en grunn til å miste motivasjonen.

Sånn ser det ut idag...

Denne helga har jeg vært skikkelig usosial, bare sovet mye, sittet på rommet, og ja, gjort ingenting.

Tror egentlig vertsen er litt sure på meg for det, men jeg bare orker ikke. Jeg hadde behov for å være for meg selv, og sånn er det.

Vi har hatt besøk av foreldrene til vertsmoren min, de vi pleier å besøke i Lyon. Men denne helga var de her for å se en forestilling som den mellomste vertsbroren mi var med i. 

Så lørdag dro vi og spiste lunsj på en restaurant, det vil si; tre-retters. Det var veldig godt, dumt jeg ikke tok bilder...

Og så på kvelden dro vi til nabobyen Evian, hvor konserten var. Den var magisk. Det var et horn-orkester (heter det det?) med div. perkusjon og et kor bestående av ca. 200 voksne og 100 barn. I en sal med fantastisk akustikk. Dessuten var hele konserten skrevet på et tullespråk, som var laget av komponisten for anledningen. Så ja, det var ganske spesielt.

Fint tak, og mye trær i bakgrunnen

Men nå må jeg pakke kofferten, og legge meg. 

Det er jo skoledag imorgen, uff, kunne godt tenkt meg å bare bli under dyna noen dager altså...

Jaja.. À bientôt!

-Tone

Skole og hverdag, igjen.

Saa var jeg tilbake paa skolen, det er litt kjipt i grunnen, kunne godt tenkt meg aa vaere i Norge litt lengre altsaa... Det var kjempekoselig aa se familie og venner igjen da! Og jeg hadde jo gledet meg saa mye til jul, saa da var det helt fantastisk aa endelig komme hjem til Norge. Det var saa merkelig, da jeg floey hjem mellomlandet jeg i Koebenhavn, og da var jeg totalt spraakforvirret, det ble bare tullball, jeg snakket til folk paa fransk, egentlig kunne jeg jo ha snakket norsk, men jeg endte opp med engelsk. Ikke lett altsaa. Det som er litt kjipt naa er at jeg merker jeg har allerede glemt en del fransk etter to uker i Norge... det gaar seg nok fort til igjen da.
Men men, hverdagen tok meg igjen. Idag er jeg kjempe troett, saa da passet det jo bra med en overraskelsesproeve i foerste time.. I gestion hoteliere, et fag som inneholder ledelse, oekonomi og saant, det er jo interessant, men det er saa komplisert! Masse faguttrykk og vanskelige definisjoner. Det gikk, tja, ikke saa veldig bra..
Det er saa rart aa vaere her nede igjen, det er jo en helt annen verden.
Jeg skulle oenske jeg bare kunne knipse og saa snakket jeg flytende fransk. I teorien skulle jeg jo ha snakket fransk etter jul, men jeg vil ikke paastaa jeg snakker, virkelig snakker fransk enda. Men saa maa man jo ta med i beregningen at jeg er sykt perfeksjonist ogsaa da.
Igaar hadde jeg en fin dag, jeg var paa kafé med venner hele to ganger, og hadde latterkrampe hele kvelden. Jeg faar nemlig lov til aa gaa og gjoere lekser paa rommet til noen eldre elever (de er like gamle som meg, men gaar ett eller to aar over meg) for at de skal hjelpe meg. Saa igaar kveld var jeg paa rommet til en kjempehyggelig jente, det eneste problemet er at vi faar aldri gjort noe lekser, fordi vi har latterkrampe hele tiden, men det gjoer ikke meg noe da. Hun finnes ikke sjenert, saa da blir jeg automatisk litt mer utadvendt, og da har vi det hyggelig.
Forresten, vi spiste ogsaa i elevrestauranten igaar, og det var eldre elever som lagde maten og serverte. Det var fantastisk, det er noe helt annet enn foersteklassingene som svir fisken og mister tallerkener i gulvet. Disse her var flinke, skikkelig proffe. Og saa lagde de ogsaa en del show, de kuttet opp en hel kylling paa bordet, og flamberte ferskener til dessert, paa bordet, ja, nei, det var goey.
Ellers er det ikke saa mye som skjer, men jeg lever ihvertfall.
Men naa skal jeg ha matte, ssaa faar jeg bare haape at jeg ikke sovner..

à tout!

-Tone