Her kommer et lite knippe bilder fra verdensutstillingen. Jeg føler det er ganske stort egentlig, å få se en verdensutstilling. En opplevelse, absolutt. Bildene derimot, er ikke mye å skryte av, men til mitt forsvar var det temmelig mørkt. Halvparten av bildene er forresten tatt av Oline. Vi bestemte oss for å kjøpe en kveldsbillett, fra kl. 18 til kl. 23, istedenfor en heldagsbillett fordi den kostet 5 euro istedenfor 40. Vi fikk jo ganske mange timer allikevel! Det skulle vise seg å bli litt knapt med tid, særlig fordi vi rotet oss bort, tok feil tog, og mistet en time på det.. Men vi rakk å se mye allikevel!
Det var sykt mye folk, så vi holdt fast i hverandre og trengte oss fram med hodet først. Vi klarte faktisk å ikke miste hverandre en eneste gang. Vi gikk nemlig mot strømmen, folk var på vei hjem, men vi var på vei inn. Det var så masse å se og gjøre, og vi rakk selvfølgelig ikke å se alle de 143 paviljongene, men en god del. Jeg tror vi hadde trengt minst en uke for å få sett og gjort alt.
Bare for å ta det først, dette treet var det som fascinerte meg aller mest, jeg kunne stått og sett på det i timesvis. Det var altså "The three of life". Det var lys,lyd, vann, røyk og fyrverkeri. Det var ikke måte på.
Årets tema var "Feed the world", og greia var altså at landene skulle komme opp med idéer til hvordan skaffe alle mennesker mat. Noen land, som Irland, hadde tatt det på alvor, og hadde blant annet kommet opp med denne idéen her, et kombinert salat -og fiske "drivhus". Fiskene er i en beholder under salaten, og greia er at de skal ernære hverandre, altså fisken og salaten. Akkurat hvordan det virket fikk jeg ikke helt med meg. Men det var en spennende prosjekt.
Så hadde vi Italia, som blant annet hadde morsomme speil. Og masse restauranter. Hva deres prosjekt gikk ut på er jeg litt usikker på. Restauranter er jo bra for å tilbrede maten, men hvis det ikke er noe mat, så får de jo et lite problem. Speil har ikke kjempemye med saken å gjøre heller vil jeg påstå.
Cameroun's løsning var ris. Punktum.
Dette var "hovedveien" og paviljongene befinner seg altså på høyre og venstre side. Her var det en god del mindre folk enn da vi kom, men det er fortsatt ikke tomt akkurat.
Det ble mye kø, gå i kø, stå i kø, vente i kø. Veldig mye folk over alt.
Storbritannia skulle ta seg av biene, og det synes jeg var en ganske god idé egentlig. Deres paviljong skulle dermed forestille en bikube.
Så vi kunne være med biene inn i deres hjem...
Det aner meg at Lindt var sponsor.. Vi trodde det skulle være en sjokoladefabrikk, men det viste seg å være en sjokoladebutikk.
Kunst av kronblader, på bakken.
Så var det dette treet da, fascinert, fascinert..!
Hun damen var bare bittelitt i veien..
Jeg har en video av treet og, men den hadde ikke lyst til å samarbeide med bloggen...
Vi rakk ikke Russland, men de hadde en av de aller største paviljongene.
Jeg husker ikke helt hvilket land dette var, men det var pent ihvertfall.
Ecuador, fargerikt!
Dette tror jeg var Saudi-Arabia.
Klokken nærmet seg 23 og det begynte å bli litt mer glissent blant folk. Presis kl. 23 ble det ropt over høytaleren at hvis man fremdeles var inne i utstillingen av en eller annen grunn, så måtte man ta kontakt asap med nærmeste ansatte for å komme seg ut. Jeg vil anslå at det fremdeles befant seg et par tusen mennesker der inne. Det gikk ikke kjempefort å komme seg ut akkurat. I mellomtiden fant vi ut at vi ikke hadde spist dessert, vi hadde spist middag da, en lasagne, den var grei, for vi var sultne. Men nå var vi altså på jakt etter dessert. Det var lettere sagt en gjort, for alt var jo stengt. Men Oline ville ikke gi seg, og til slutt fant vi et sted som solgte is, så da kjøpte vi liksågodt fem stykker. Bare for å være på den sikre siden. Vi rakk akkurat siste toget tilbake til sentrum, med hjelp fra en humrende konduktør.
Au revoir!
