Snaart ferdig

Året i Lyon nærmer seg slutten, bare en uke igjen faktisk, og ja, jeg har lært masse, men det skal bli godt å bli ferdig her også! Skolen var jo ferdig i juni, og siden dess har det vært kun jobbing, og ja det blir litt ensformig, jeg bor jo tross alt på jobb i tillegg. 

Det har ikke vært så sykt mye gjester heller, så vi har rett og slett kjedet oss, en god del. For tiden er det veldig mange utplasseringselever, og ikke nok arbeid til alle. Så, den siste måneden og to, har jeg egentlig bare holdt ut. Jeg har mer eller mindre sett det Lyon har å by på, og er veldig klar for å dra videre. 

Jeg skal hjem til Haugesund en stund, for å få tatt den derre lappen blant annet, og så drar jeg til Newcastle. For øyeblikket står det mellom to restauranter, som vil jeg skal komme på intervju, så det er bare å krysse fingrene! 

Dette er den siste desserten jeg lagde på skolen før eksamen, en banan-terte, faktisk, jeg syns ikke den ble så verst. På selve eksamenen var det ikke lov til å ta bilder, men det er kanskje like greit, for det så ikke på langt nær så bra ut. Men jeg sto, det er det viktigste. 

Jeg har vært en tur på naturhistorisk museum, selve museumet ser ut som en blanding av et romskip og en sky, og utsillingene er bygd opp på en helt annen måte en andre naturhistoriske museum jeg har vært på, forskjellige utstillinger bygd opp rundt et tema, den midlertidige utstillingen handlet om gift, og da fikk du altså alt mellom levende tarantella og drap  av konger i middelalderen, men ja, verdt en tur.

Jeg har vært på Thomas Dybdahl- konsert, helt magisk! Bare ham og gitaren på scenen, i et lite teater i en bakgate. Jeg ble helt oppslukt, fascinert, altså jeg har hørt litt på musikken hans før, men live, var helt sykt bra. Så mye følelser og formidling. 

Jeg har lest til eksamen, mye, lenge, helt til jeg gikk på veggen, sånn omtrent. Men som sagt, jeg sto, det gikk bra.

Vi har testet ut nye mignardises, jeg fikk være med å bestemme.

Vi gikk over til ny dessert, svart te, moreller, dampkokt marengs og kandisert sitron. 

Den 14. juli, nasjonaldagen, fikk jeg fri på kvelden for å se på fyrverkeriet, og fordi vi hadde hele 4 gjester, men det var helt sykt fyrverkeri. Og folk bare satt seg rett ned på bakken for å se på det, helt spesiell stemning. 

Til slutt et lite bilde av de hyggeligste jentene på jobb, kjøkkensjefen er en drittsekk, men de andre på jobb er som regel ordentlig hyggelige, jeg kommer til å savne dem...

Såå, er det på tide å vende snuten mot nye eventyr!

 A bientôt

-Tone