Vertsfamilie!

Nå er jeg altså vell installert hos vertsfamilien min. De bor et stykke unna byen (Thonon) i en landsby litt lenger oppe i fjellene. De har et gammelt hus som de nesten er ferdige med å renovere, og en veldig stor hage. Rommet mitt ligger i tredje etasje, og jeg har utsikt mot sjøen. Jeg har takvindu, dobbeltseng og walk-in-closet, så det er ikke så verst!
På fredag etter at jeg og rektors kone hadde vært på tur, som viste seg å være for å kjøpe sko til meg, noe som ikke var veldig lett, vi fant noen sko som de hadde i min størrelse, men de hadde en liten sløyfe, som på ballerina-sko, så da måtte hun ringe til mannen sin, og flere andre lærere for å få klarhet i om det var greit, det er ganske viktig at alle ser like ut altså! (det gikk greit til slutt)
Men altså, kl. 4 kom vertsmoren min for å hente meg, hun heter Anita, og er den eneste i familien som snakker litt engelsk, men hun liker det ikke, for hun synes det er vanskelig, så det går mest i fransk. Hun er kanskje et sted mellom 40 og 50 år, og jeg har enda ikke sett henne uten treningsklær, men jeg har heller ikke sett at hun trener da.
Vertsfaren min heter Jean-Paul, han snakker ikke engelsk i det hele tatt, men har humor og virker hyggelig.
Vertsbroren min heter Quentin (uttales omtrent som kåntæ), han er 17 år, og han er ikke videre lysten på å snakke engelsk, eller hjelpe meg med noe som helst, men det går sikkert bedre etter hvert.
Jeg har også to vertsbrødre til, men de bor ikke hjemme, så jeg har ikke møtt dem enda.
Vi kom altså hjem, jeg fikk satt fra meg bagasjen, og så dro vi for å handle mat. Quentin holder på å lærekjøre, så han kjørte, og Anita satt og kjeftet på ham hele veien. Da handlingen var unnagjort spiste vi middag, en slags surkål med svinestek og pølser? som vi kjøpte ferdig på butikken. Da ble jeg litt skuffet, men heldigvis, har det blitt laget skikkelig middag etter det (to ganger om dagen!).
I går brukte vi stort sett dagen på å handle, jeg skulle kjøpe skjorter til å bruke på skolen, og det var ikke lett skal jeg si deg! De fleste butikkene vi var i hadde ikke skjorter, noen hadde, men skjortene må ikke være for gjennomsiktige, de må ikke ha for sterke farger, de må har riktig snitt og fasong, og de må være i riktig størrelse, ikke minst! Men nå har jeg ihvertfall 5 skjorter, så får jeg håpe de er riktige.
Ved middagsbordet i går klarte jeg faktisk å plukke opp to ting; Jean-Paul liker ikke suppen som Anita lager, men spiser den allikevel, og Anita erter ham for det (hun ble kjempe glad da jeg likte suppen!) OG familien skal kanskje kjøpe et brukt piano!! Så kanskje jeg får spilt litt allikevel! Og de diskuterte hvordan få flyttet pianoet, Jean-Paul foreslo å kutte det i biter, for så å stappe det inn i bagasjerommet, men jeg vet ikke helt jeg...!
Når vi spiser, kommer ofte ordboken fram, for de vil forklare meg hva vi spiser, men det er ikke så ofte vi finner ut hva det heter på engelsk. Jeg strever litt med det der, å ikke vite hva det er jeg spiser.. I går til lunsj tror jeg vi hadde kanin... Og etter suppen til middag, kyllinglever og en eller annen del av en gås eller and (ikke lever).. Så jeg får ihvertfall smakt nye ting!... Enten jeg liker det eller ikke..

Men jeg tror det kommer til å bli bra med denne vertsfamilien, når jeg blir litt bedre kjent med dem, og lærer meg fransk!

A bientot!

-Tone