God kveld!

Da har jeg vært hjemme i en uke, og dagene bare fortsetter å forsvinne, de renner ut, som sand, mellom fingrene mine. Jeg har egentlig ikke gjort så mye denne uka, jeg var en tur på Lundaneset sist helg da, og besøkte Johana. Det var koselig, det var utrolig mye som måtte prates om og oppdateres!
Jeg har fått sovet lenge da, disse dagene, det er litt deilig å bare sløve. Men jeg har vært med å ordne på huset, og litt sånn, så jeg har da gjort noe...
Men jeg er i så rart humør for tiden, alt er rart egentlig. Det er akkurat som om jeg er i min egen lille boble, jeg bare går rundt å suller, tiden står stille, og verden kan gjøre akkurat hva den vil for min del, jeg ville ikke fått det med meg...
Jeg skal være hjemme i 10 dager til, og så reiser jeg til Frankrike. Så egentlig burde jeg begynne å tenke på å pakke (jeg skal tross alt pakke for et halvt år!!), jeg burde sjekke om jeg har alle papirer klare, osv. men det er så fjernt alt sammen! Jeg er som sagt i min egen lille verden, hvor fornuften liksom ikke når inn til meg..
Nei, uff, nok er nok.
De andre som jeg gikk med på fransk-kurset med reiser på mandag, åå.. jeg skulle ønske jeg reiste sammen med de, istedenfor å gå her å vente... Men jeg ønsker de lykke til!! De skal jo ut på samme eventyr som meg, så det er ikke en lett tid de har i møte de heller...
Jeg har snakket med vertsfamilien min, som består av mor, far, to sønner som har flyttet ut, (de studerer i Lyon,) og en sønn som bor hjemme enda. Han er 17 år, og går på samme skole som meg i Thonon, så det er jo ganske greit. Moren virker veldig hyggelig, det er henne vi har hatt kontakt med, hun kan også litt engelsk, så det gjør det enklere for meg i starten. Selvfølgelig skal jeg snakke fransk med de, men det er en ekstra trygghet, at hvis det er noe veldig viktig, som jeg absolutt ikke greier å formidle, så kan vi slå over på engelsk.
Siden de henter sønnen på skolen hver dag, så tilbød de seg å hente meg også, slik at jeg slapp å bo på internatet, det blir det ikke noe av, men det viser at de bryr seg! At de og ønsker at jeg skal få det bra der nede.
Tilbake til pakkingen, for jeg kommer til å få et rom hos vertsfamilien der jeg skal ha alle tingene mine, og så tar jeg med meg det jeg trenger av klær hver uke, til internatet. Så, hva i alle dager skal man pakke??
Ja, jeg må ha klær, men vi skal jo gå i uniform hver dag, så jeg trenger egentlig ikke så mye av det heller..
Det eneste vi har fått vite vi må ha med oss er tøfler, og tre hengelåser, men jeg føler kanskje man burde ha med liitt mer enn det, eller?
Det ække greit..
Men jeg begynner å kjenne på det at jeg reiser snart altså, det blir rart.. En ting jeg har tenkt litt på, er at når jeg er borte et helt halvt år fra småsøsknene mine, så vil de jo nesten glemme meg? Og være fremmedgjorte ovenfor meg når jeg kommer tilbake? Det er litt dumt.. for jeg er veldig glad i dem..
Mamma, Pappa og resten av familien stoler jeg på at vil huske meg da, men det blir nok litt rart å reise fra dem og, selv om jeg ikke pleier å få hjemlengsel...

Men nå, nå får jeg jammen meg legge meg!

Bonne nuit!

-Tone