Annecy, Yviore og Pappa

Som dere kanskje skjønte av overskriften, så har jeg vært i Annecy og Yvoire med Pappa denne helga! Selv om jeg bare såvidt har startet på skolen, så hadde Pappa høstferie nå, så da passet det best sånn. Seint fredag kveld kom Pappa kjørende fra Geneve, etter å ha brukt mange mange timer på reisen pga. forsinkelser og vanskeligheter med å finne fram. Vi spiste en sein middag som Pappa syntes var helt fantastique!, og osten etterpå var magnifique! (jeg er ikke helt enig, men jeg smakte ihvertfall på osten!)
Lørdag morgen dro vi for å kjøpe litt skolemateriale jeg måtte ha, Quentin ble med for å hjelpe til, det er ikke lett! Vi skal ikke ha en skrivebok, neida, vi skal ha en stor skrivebok med middels store ruter med lommer foran og bak i boka og helst plastikk-beskyttelse! Alle lærerne har sine spesifikke "bestillinger"...
Så dro vi inn til Thonon. Vi spiste is, makroner og drakk kaffe og hadde det hyggelig (vell, det vil si, jeg og pappa hadde det hyggelig, jeg tror Quentin helst ville vært hjemme i senga...) Vi måtte selvfølgelig også vise fram skolen og utsikten. Så satte vi av Quentin hjemme, og kjørte mot Annecy. I Annecy bodde vi på et lite koselig hotell, med fin utsikt, men dørhåndtaket til rommet datt av, så det kunne nok trengt litt oppussing.
Vi var i den gamle delen av Annecy, det var en by med sjarm, kanaler, og masse fargerike hus, men dog litt vell mye turistifisert for min smak. Vi spiste middag og ruslet rundt.
Søndag morgen besøkte vi slottet, det var et museum egentlig, og det var meget imponerende at de hadde klart å stue så mye forskjellig inni der. De hadde veldig fin do der (bak en glassplate) litt som en utedo, bare i stein og i tredje etasje, om å gjøre å ikke stå under ihvertfall!...
Så kjørte vi tilbake mot Thonon, på veien kjørte vi over et fjellpass, på 1600 meter, men det var litt for mye tåke til at jeg fikk noe skikkelig inntrykk av de mektige fjellene.. Så fant vi altså ut at vi skulle stoppe i Yvoire, en middelalderlandsby. Det øste ned, men det var en fin by! Og for meg som liker historie, så er det litt morsomt at det fortsatt bor folk i husene i byen, selv om de selvfølgelig lever av turisme nå.
Nå er jeg tilbake hos vertsfamilien min, og pappa er på et hotell utenfor Thonon. Vi skal treffes imorgen og, og tirsdag morgen drar han tilbake til Norge. Heldigvis kommer mamma nedover om to uker, så da har jeg fortsatt noe å se fram til!
Jeg har forresten også fått meg en ny venn som heter Josh, og som kan litt norsk (hei, hade, ja, koslig) og som vil hjelpe meg med å lære fransk, så det er hyggelig! Og kjendis-statusen min bare øker....
Imorgen skal vi på kjøkkenet igjen, krysser fingrene for at vi skal lage mat da! Det er nok info nå, vi har fatta det! På fredag kom kokkeuniformen min, men den var selvfølgelig feil størrelse, så det tar 10 dager til før jeg får den... ikke så koselig..
Men det er vell leggetid, og så må jeg pakke! Det tar på å pakke hver søndag, og hver fredag, det føles som jeg er konstant på camping-tur!
Et bilde av meg og min vertsbror Quentin i Thonon!

Vi preikast!

-Tone

En bitteliten oppdatering

Da sitter jeg altsaa paa en pc paa biblioteket, og jeg er saa troett! Jeg klarer virkeig ikke aa tenke i det hele tatt!
Uansett, naa er jeg halveis i den foerste "ordentlige" uka paa skolen, jeg har begynt aa finne ut av hvordan ting fungerer, og jeg er ikke lenger helt avhengig av at andre forteller meh hva vi skal gjoere. Naa har resten av klassen min spansk eller italiensk, heldigvis saa slipper jeg det enn saa lenge! Jeg skal faa lov til aa laere fransk foerst, og takk og lov for det! Fransk og italiensk eller fransk og spansk er alt for like spraak, jeg ville bare blanda de sammen...
Vi har hatt en time med Gestion Hôteliere, jeg har ikke klart aa finne ut hva sgs fag det egentlig er, og jeg aner ikke hva vi hadde om.. Jeg troor kanskje det hadde noe aa gjoere med organisasjoner, men det hjelper jo egentlig ikke saa mye.
Mari fra Institut Français har vaert paa besoek for aa sjekke om alt var greit med meg, og hjelpe meg med div. ting, men hun dro i gaar. Det var veldig deilig aa snakke litt norsk igjen! Og hun oversatte ogsaa litt for meg i timene. Og det var ganske morsomt aa kunne snakke om uten at noen forsto hva vi snakket om.
Jeg har ogsaa faatt ordnet meg fransk nummer, saa hvis det er noen som vil ha det, saa bare si ifra! Og jeg har endelig faatt tak i adressen min ogsaa, hvis noen foeler for aa sende meg et kort eller brev.
Arhh, jeg klarer ikke aa venne meg til tastaturene her, bokstavene er jo paa feil plass! Saa hvis det er mye feil, saa er det derfor...
Det gaar greit her naa, i timene forstaar jeg selvfoelgelig ikke noen ting, men jeg har alltid noen aa henge med, selv om vi ikke alltid klarer aa komunisere.
I gaar gikk jeg og James (han ene som kan engelsk) rundt i byen, og han kjenner virkeig alle vi moeter, og omtrent hver gang han hilser paa noen nye, saa vet de allerede at jeg er La petite norvegienne. Han har visst fortalt alle hvem jeg er.... Saa alle paa skolen vet hvem jeg er, og snart vet alle i byen hvem jeg er, saa jeg er nesten bitt kjendis naa!
Vi var paa kjoekkenet paa mandag og tirsdag, men vi har enda ikke roert en matvare, i to hele dager har vi staatt paa kjoekkenet og hoert paa laereren, noe som er ganske kjedelig for meg, siden jeg har hatt alt dette foer, info om hygiene, maskiner, ergonomi osv..... 
Men naa maa jeg springe til timen, vi skal ha den foerste timen vaar med matte, vet ikke helt om jeg gleder meg, menmen

Salut!

-Tone

I'm back!

Det er lenge siden jeg har skrevet, ja, jeg vet.. men jeg har gyldig unnskyldning! Det er nemlig ikke noe internett å oppdrive noe sted...
Men altså, uka startet bra kl. 10 mandags morgen på skolen. Hele dagen gikk egentlig med til å få tak i papirer, orde med uniform (som jeg ikke har fått enda..), kniver, bøker, div. tillatelser, ta bilde osv.. Jeg skjønte rett og slett ikke noenting av hva som skjedde.. Heldigvis var Quentin (vertsbroren min) med meg rundt, for han startet ikke på skolen før tirsdag. Uten ham hadde jeg ikke fått ordnet noen ting! Det var som en maurtue, bare at alle var opptatt med sitt istedet for å samarbeide, masse køer og folk som ropte ting til hverandre over alt. Men jeg kom igjennom dagen. Så på kvelden fikk vi tildelt internat-rom, jeg deler rom med to jenter som heter Leah og Celine, de snakker ikke engelsk, så vi har litt problemer med å kommunisere kan man si... To og to rom har felles bad, så vi er seks jenter på badet om morgenen, vi har tre vasker og tre speil, men det er allikevel en utfordring. Og det merkes at de andre på rommet er to år yngre enn meg, de tar ikke ansvar for seg selv, hvis de kan være oppe til kl. 11 om kvelden uten at de voksne oppdager det, så synes de det er fantastisk morsomt, de tenker ikke på at man blir trøtt neste morgen, neida.. Her en kveld krøp alle fem jentene rundt på alle fire og lekte kuer helt til vakten kom og kjeftet på de, og når vakten kom, så fikk de latterkrampe, og klarte ihvertfall ikke å roe seg ned igjen! Men de er hyggelige mennesker, de tar med meg når det er noe som skjer, og det er alltid en plass ledig til meg ved frokostbordet.
Tirsdag og onsdag hadde vi lite skole, det var omvisninger og informasjon (som jeg selvfølgelig skjønte lite av).. vi måtte også lære å sette opp håret riktig, knyte slipsknuter, stryke skjorter og sy i knapper. Det veldig viktig å se presentabel ut her! Hvis det er noe som ikke er riktig, hvis f.eks. kragen er brettet feil, eller det sokkene er feil farge, så nøler ikke læreren med å kalle deg en ape, eller en idiot. Heldigvis bærer de over med meg, siden jeg ikke hadde rukket å ordne med riktige klær de første dagene.
Torsdag fikk vi en omvisning i byen (Thonon) og jeg kan garantere dere at det ikke er noe gøy i dressjakke og høye hæler... Absolutt alle jentene hadde fæle gnagsår, og det var varmt! Men læreren som viste oss rundt var gymlærer, så han viste ingen nåde! Dessuten forsto jeg ikke hva han snakket om, det eneste jeg fikk med meg er hvor togstasjonen og biblioteket er hen, men det er sikkert nyttig det også altså!
På fredag dro vi i buss til Almas på bedriftsbesøk til et hotell, og videre til Geneve på et annet hotell. Det første hotellet var ikke videre fint, men det andre var helt fantastisk! Men så kostet det også mellom 800 og 1900 euro per natt...
Klassen min er grei, alle synes jeg er veldig interessant, de vil gjerne høre om Norge og lære norsk, det er ikke alltid så enkelt å kommunisere når de fleste bare kan et par ord på engelsk, men det går seg til.
Det er heldigvis to gutter i klassen som snakker godt engelsk, Yohan og James (James snakker også russisk!..) De første dagene var jeg helt avhengig av dem for å få med meg hva som skulle skje neste time og all annen viktig informasjon. Så jeg henger mye med med dem, de oversetter litt for meg, og det gjør at jeg føler meg litt mindre ensom og isolert.
For det er virkelig ikke lett å ikke kunne språket, du blir på en måte alene, selv om det er folk rundt deg hele tiden. Så det er godt å snakke med folk hjemme i Norge av og til!.
Maten i kantina, hvor vi spiser frokost, lunsj og middag er overraskende dårlig.. Jeg hadde trodd den skulle være bedre på en skole som utdanner kokker! Til frokost er det corn-flakes eller sjoko-puffs, med andre ord, ikke særlig mye næring. Til lunsj og middag er det full tre-retters middag, med salat til forrett, en eller annen ubestemmelig type kjøtt og grønnsaker til hovedrett (gjerne med en ubestemmelig saus), og til dessert frukt, kake eller noe søtt av noe slag. Og så er det selvfølgelig yoghurt og ost.
Vi har hatt mye fritid denne uka, så vi har gått en del rundt i byen, og det er koselig, for det er alltid noen som spør om jeg vil være med. Vi har vært ferdig på skolen i 1-tiden de fleste dagene (sånn kommer det ikke til å være neste uke!) og internatet åpner ikke før kl. 7, så vi går rundt omkring og prøver å finne på noe vettugt å gjøre. Heldigvis får vi lov til å gå utenfor skolens område til kl. 7.
I helga dro jeg selvfølgelig hjem til vertsfamilien min, fredag kveld kom eldstesønnen på besøk, han heter Benjamin (uttales Benchama) og er 25 år (tror jeg) og er veldig hyggelig. Lørdag morgen kl. 6 dro vi hjemmefra, og kl. halv 8 var vi i Lyon. Der skulle vi visst bare spise frokost hos foreldrene til Anita (vertsmoren min), og sette av Benjamin, før vi dro videre. Vi kjørte i noen timer til, og ankom til slutt en liten landsby. Jeg aner ikke hvor vi var. Der skulle vi se til huset til moren til Jean-Paul (vertsfaren min) som står tomt fordi hun er på gamlehjem, og som familien holder på å renovere. Der møtte vi to av brødrene til Jean-Paul og et vennepar av familien. Så dro vi hjem til søsteren til venninnen til Anita (på dette tidspunktet var jeg så forvirret at jeg ga opp å finne ut av resten av familie-relasjonene). Det var masse andre folk der, og spiste fra kl. halv 1, til kl. 5, og det var bare lunsjen! Det var 8 retter og det gikk med 5 flasker vin, og 4 flasker aprikos-juice. Langt om lenge dro vi igjen, vi kjørte en god stund, og så var vi innom et såpemakeri (!?) og et supermarked. Så tenkte jeg, nå skal vi sikkert hjem, men neida, da skulle vi på besøk hjemme hos det venneparet vi møtte tidligere på dagen, og det viste seg at vi skulle sove der, og det hadde de glemt å fortelle meg. Da hadde jeg et problem, for jeg hadde jo ikke tatt meg meg noenting, men det gikk da på et vis.
Og idag har vi gjort lekser, spist på en kinesisk restaurant og kjørt hjem igjen.
Så nå tror jeg jeg skal sove, vi skal opp tidlig imorgen for å dra på skolen. Det blir første dag på kjøkkenet, så det blir spennende! Og jeg ser faktisk fram til å møte de andre i klassen igjen!

Salut!

-Tone

Jeg lever!

Jeg har naa vaert to dager paa skolen, det er saa mange inntrykk! Det gaar helt rundt for meg! Heldigvis er det to sykker i klassen min som snakker engelsk, saa de oversetter litt for meg; Jeg bor paa rom paa internatet paa skolen med to andre jenter, som ikke kan et ord engelsk... saa det er ikke helt greit.. Men alt gaar seg nok til etterhvert!
Jeg har ikke mye tid naa, jeg fikk bare laane en pc paa kontoret, men alt er bra!
Det er ikke internett her ellers...

Saa au revoir!

-Tone

Vertsfamilie!

Nå er jeg altså vell installert hos vertsfamilien min. De bor et stykke unna byen (Thonon) i en landsby litt lenger oppe i fjellene. De har et gammelt hus som de nesten er ferdige med å renovere, og en veldig stor hage. Rommet mitt ligger i tredje etasje, og jeg har utsikt mot sjøen. Jeg har takvindu, dobbeltseng og walk-in-closet, så det er ikke så verst!
På fredag etter at jeg og rektors kone hadde vært på tur, som viste seg å være for å kjøpe sko til meg, noe som ikke var veldig lett, vi fant noen sko som de hadde i min størrelse, men de hadde en liten sløyfe, som på ballerina-sko, så da måtte hun ringe til mannen sin, og flere andre lærere for å få klarhet i om det var greit, det er ganske viktig at alle ser like ut altså! (det gikk greit til slutt)
Men altså, kl. 4 kom vertsmoren min for å hente meg, hun heter Anita, og er den eneste i familien som snakker litt engelsk, men hun liker det ikke, for hun synes det er vanskelig, så det går mest i fransk. Hun er kanskje et sted mellom 40 og 50 år, og jeg har enda ikke sett henne uten treningsklær, men jeg har heller ikke sett at hun trener da.
Vertsfaren min heter Jean-Paul, han snakker ikke engelsk i det hele tatt, men har humor og virker hyggelig.
Vertsbroren min heter Quentin (uttales omtrent som kåntæ), han er 17 år, og han er ikke videre lysten på å snakke engelsk, eller hjelpe meg med noe som helst, men det går sikkert bedre etter hvert.
Jeg har også to vertsbrødre til, men de bor ikke hjemme, så jeg har ikke møtt dem enda.
Vi kom altså hjem, jeg fikk satt fra meg bagasjen, og så dro vi for å handle mat. Quentin holder på å lærekjøre, så han kjørte, og Anita satt og kjeftet på ham hele veien. Da handlingen var unnagjort spiste vi middag, en slags surkål med svinestek og pølser? som vi kjøpte ferdig på butikken. Da ble jeg litt skuffet, men heldigvis, har det blitt laget skikkelig middag etter det (to ganger om dagen!).
I går brukte vi stort sett dagen på å handle, jeg skulle kjøpe skjorter til å bruke på skolen, og det var ikke lett skal jeg si deg! De fleste butikkene vi var i hadde ikke skjorter, noen hadde, men skjortene må ikke være for gjennomsiktige, de må ikke ha for sterke farger, de må har riktig snitt og fasong, og de må være i riktig størrelse, ikke minst! Men nå har jeg ihvertfall 5 skjorter, så får jeg håpe de er riktige.
Ved middagsbordet i går klarte jeg faktisk å plukke opp to ting; Jean-Paul liker ikke suppen som Anita lager, men spiser den allikevel, og Anita erter ham for det (hun ble kjempe glad da jeg likte suppen!) OG familien skal kanskje kjøpe et brukt piano!! Så kanskje jeg får spilt litt allikevel! Og de diskuterte hvordan få flyttet pianoet, Jean-Paul foreslo å kutte det i biter, for så å stappe det inn i bagasjerommet, men jeg vet ikke helt jeg...!
Når vi spiser, kommer ofte ordboken fram, for de vil forklare meg hva vi spiser, men det er ikke så ofte vi finner ut hva det heter på engelsk. Jeg strever litt med det der, å ikke vite hva det er jeg spiser.. I går til lunsj tror jeg vi hadde kanin... Og etter suppen til middag, kyllinglever og en eller annen del av en gås eller and (ikke lever).. Så jeg får ihvertfall smakt nye ting!... Enten jeg liker det eller ikke..

Men jeg tror det kommer til å bli bra med denne vertsfamilien, når jeg blir litt bedre kjent med dem, og lærer meg fransk!

A bientot!

-Tone

Forvirringens dag

(Det forrige innlegget ble skrevet på torsdag!)

(Og dette er skrevet i går, fredag) (Jeg er virkelig forvirra..)

I dag fikk jeg frokost hos rektor. Rektor og sønnen var imidlertid dratt, så jeg spiste på kjøkkenet med rektors kone. (jeg har fortsatt ikke greid å finne ut hva de heter..) Til frokost kunne jeg velge mellom kake, eller bittesmå toast-skiver. Jeg sto over kaken, det blir litt for mye av det gode, og så til frokost da! Selv om jeg egentlig vet at det er det de spiser til frokost her.. Jeg fikk heldigvis en yoghurt også, så det hjalp litt. 

Så skulle jeg møte Nadine som skal ta seg av oppgaven å lære meg fransk. Hun erklærte fra første stund at vi skulle kun snakke fransk sammen, ikke et ord engelsk, så jeg lurer på hva i alle dager jeg har sagt i dag.. Det ble en del forvirring, for å si det sånn. 

Siden det var første dag etter ferien for lærene, så vrimlet det av lærere over alt, og jeg skulle selvfølgelig bli presentert for alle. Ingen greier å uttale navnet mitt, selvfølgelig, så jeg går under navnet ‘petite norvegienne’ lille nordmann(dame). Men alle lærerne var veldig hyggelige, og forsikret meg om at dette skal gå fint! Engelsk-læreren var spesielt hyggelig, og ville gjerne hjelpe meg med alt mulig, (hun er også for øvrig den eneste på skolen som snakker godt engelsk). Midt i hilsingen kom det en mann bort til oss og spurte helt ut av det blå, hva navnet mitt betydde. Jeg lurte selvfølgelig på om jeg hadde hørt feil, eller misforstått, men han fant fram en bok om norrøn mytologi, og fortalte meg at Log betyr skjebne på gammelnorsk, dette var noe jeg ikke ante. Jeg ble litt overrasket… ikke over at navnet mitt betydde det, men av at en franskmann var så veldig opptatt av norske tradisjoner og norrøn mytologi. Så det kan nok bli mange spennende samtaler, han snakker heldigvis ganske bra engelsk. Han minner også litt om en dverg egentlig..

Men altså, etter hilsingen fikk jeg en rundtur på skolen, den er virkelig stor, og jeg ble helt desorientert, og fant ikke tilbake der jeg skulle. Skolen har en åpen plass i midten, og bygninger rundt hele veien, sånn området er helt lukket. Bygningene ser litt ut som blokker egentlig..

Så gikk vi rundt mens Nadine diskuterte et eller annet med masse folk, jeg forsto ikke hva som foregikk i det hele tatt, men de også synes det var veldig hyggelig å hilse på La petite norvegienne.

Så ble jeg målt på kryss og på tvers, sånn at jeg kunne få sydd kokkeuniform. Og så ordnet vi med «bruker» til meg i kantina, for der er det sånn at vi må registrere oss med håndflaten vår hver gang det er mat (ja, jeg vet, det høres litt ut som et fengsel..)  

Så fikk jeg vite timeplanen min, jeg slipper å ha skole til 6, men tre dager i uken slutter jeg kl. 5.. i Tillegg til de vanlige timene skal jeg også ha tre timer fransk med Nadine i uka, så det kan bli lange dager… Jeg har heldigvis mye praktisk matlaging!

Så var det lunsj for lærerne, så da fikk jeg og lov til å spise litt (og hilse på flere lærere) Det var en slags buffét, med masse forskjellig mat, jeg greide ikke å identifisere 1/3 av det engang, men det smakte godt. Til dessert var det makroner, åå.. de var helt sykt gode, myye bedre enn på Pascal!!

Nå sitter jeg på rommet mitt, rektors kone skulle være opptatt en times tid, så skulle vi gå tur, tror jeg, hvis jeg ikke misforsto. Og kl. 4 skal vertsfamilien min komme å hente meg! Så det blir spennende!

Oppsumering: Jeg er fortsatt ved godt mot! Om enn noe sliten.. Og så tror jeg snart jeg kan skrive bok 

À bientot

-Tone

Reisen ned

(Ta med i betraktningen at jeg skrev dette på torsdag)

Da var jeg ankommet Frankrike, men jeg har ikke nett, så jeg får jo ikke posta dette innlegget nå.

Det har vært en lang dag, jeg startet kl. halv 9 hjemmefra (på torsdag), så fløy jeg til Gardermoen, der satt jeg i 5 timer. Det er jo ikke så mye å gjøre på en flyplass, og jeg har reist temmelig mange ganger fra Gardermoen, så jeg kjenner flyplassen ut og inn.. så jeg har lest ut en hel bok, for å si det sånn. Så har jeg gått i alle butikker, studert mennesker, spist, og tja, kjeda meg. Jeg satt og tenkte på hva jeg faktisk begir meg ut på, og begynte å bekymre meg for ting som kunne gå galt, det er jo selvfølgelig ganske unødvendig. Så fløy jeg altså til Geneve (Sveits), der jeg rota meg bort litt, men kom meg igjennom alle ganger og kontroller til slutt. Geneves flyplass har et digert nettverk av ganger, det er faktisk en veldig stor flyplass, men det ser ikke sånn ut, fordi mesteparten av terminalbygget er under bakken!  

Da jeg hadde funnet bagasjen min, og kommet ut i ankomsthallen så sto det ingen for å møte meg der! Og jeg var tom for strøm på mobilen, så da fikk jeg litt hjertebank, og følte meg en smule lost… 

Men så fant jeg rektor og en mann til, jeg tror han var skolens økonomisjef (?) de var bare litt for seine på grunn av at det var FN-møte (?) i byen, og dermed fult av militæret, og konsekvensen ble altså trafic-jam. (Dette forklarte de meg minst 4 ganger) men de hadde med seg et stort skilt med skolens navn på, så det gikk greit å finne de, når de først kom. De var veldig glad for å se meg, og var virkelig hyggelige. Som de galante herrene de er, tok de med seg en av mine kofferter hver, og strente avgårde mot utgangen. Etter litt diskusjon om hvor de hadde satt bilen, tok vi noen heiser og gikk igjennom litt flere ganger, og ente til slutt opp på riktig sted og kjørte avgårde. 

Geneve er en vakker by, den minner litt om Oslo, bare at den har litt middelhavs-preg, og ligger liksom dandert rundt en innsjø. Halve innsjøen er sveitsisk, og halve er fransk, jeg skal altså bo på andre siden av innsjøen, på den franske siden. (Det kan ikke være helt greit å finne ut hvor grensen går der!) Geneve sitt landemerke er en fontene som står i havna som spruter en vannstråle rett opp, sikkert 50m, rett opp i lufta! Litt som en geiysir egentlig, bare at denne er der hele tiden. Spektakulært.

Jeg fikk høre om forskjellige bygninger på veien, meget hyggelig altså, begge to snakket engelsk (om enn ikke så godt) så vi kunne forstå hverandre sånn nogenlunde. Vi krysset grensen uten så mye om og men, og jeg kom altså inn i Frankrike for første gang.

Så kjørte vi til Thonon, byen jeg skal bo i, og videre til skolen, som for øvrig ligger vakkert til ved innsjøen. (Skal prøve å få tatt litt bilder en dag). Siden skolen er en hotell-skole, har de et eget hotell, så i natt er jeg innlosjert på et hotellrom. Hotellet åpner ikke før i oktober, så det er ganske stille her! Heldigvis bor rektor rett borti gangen her. 

Da vi kom fram møtte rektors kone oss i døra, hun skal være min historie og fransklærer, og sa at middagen var klar om et kvarter. Imens lærte rektors 12 år gamle sønn meg hva alt i stua heter på fransk, noe jeg selvfølgelig har glemt det meste av, men det var hyggelig gjort! Han snakket også bedre engelsk enn sin far, fordi de visstnok hadde bodd i Canada. Til middag var det fisk fra innsjøen, fanget samme morgen, virkelig nydelig! Og til dessert var det sjokoladefondant og en pudding/krem som de ikke klarte å forklare hva var, den så ikke videre appetittlig ut, men smakte vanilje, og kom fra gården sa de, menmen.

Så nå sitter jeg altså på rommet mitt, med beskjed om at frokost er kl. 8 i morgen tidlig, og at det er engelske kanaler på tv’en. Det er virkelig stille her, det er liksom bare meg og sjøen...

Det har vært en dag full av inntrykk, det er så uvirkelig at jeg våknet i sengen min hjemme i dag morges, og nå er jeg her i Frankrike liksom, men det har gått overraskende bra, de har enda ikke blitt sure på meg fordi jeg av og til glemmer å være høflig, eller om jeg sier ting feil, så hvis alle er like hyggelige og tolerante som dem, så har jeg en fin tid foran meg

Kort oppsummert: Jeg er ved godt mot!

Bonne nuit 

-Tone

Siste dag hjemme!

Herregud!! Imorgen flytter jeg til Frankrike!! Det blir helt utrolig spennende! men rart... trist.. gøy... og fantastisk!!
Nå er jeg nesten ferdig å pakke, det eneste problemet er at jeg har 1,2 kg for mye... stress altså!
For hva skal man ta med? og hva skal man la bli igjen? det er jo komplett umulig å vite hva jeg kommer til å få bruk for og hva jeg ikke trenger i det hele tatt.. så jeg har endt opp med i all hovedsak klær, franskbøker og en kokkeuniform, nei du, det er ikke greit...
Men seriøst!! Imorgen tidlig drar jeg til Frankrike!! Hvor sykt er ikke det! Jeg er en blanding av oppspilt og vemodig, rar blanding egentlig. Men ja, jeg gleder meg faktisk! men gu' så jeg gruer meg og!
Jeg drar herfra til Oslo tidlig, og så skal jeg sitte 5 timer på Gardermoen, yey!.. (hvis noen har lyst til å holde meg med selskap da, er de hjertelig velkomne!) så skal jeg fly til Geneve (Sveits) hvor rektor(!) møter meg på flyplassen og tar meg med til skolen, der jeg skal sove den første natten. Vertsfamilien min er nemlig fortsatt på ferie i Canada.
Men nå drar jeg altså ut i verden.. helt på egenhånd.. så dere får ønske meg lykke til! Det blir en spennende reise, det er det ikke tvil om! Og forhåpentligvis kommer jeg hjem igjen om tre år som et klokere menneske med ryggsekken full av erfaring, opplevelser, livsglede og lærdom.
Og til alle vennene mine og familien min, vil jeg bare si at jeg er kjempe glad i dere, og jeg er så inderlig glad for at dere støtter meg! Og så kommer jeg jo hjem til jul! :) Mamma og Pappa skal til og med komme på besøk til meg i Frankrike, for å forsikre seg om at jeg har det bra..!

Jeg har en lang dag foran med imorgen, jeg er nysgjerrig på hva den bringer!

Så god natt og au revoir!

-Tone

God kveld!

Da har jeg vært hjemme i en uke, og dagene bare fortsetter å forsvinne, de renner ut, som sand, mellom fingrene mine. Jeg har egentlig ikke gjort så mye denne uka, jeg var en tur på Lundaneset sist helg da, og besøkte Johana. Det var koselig, det var utrolig mye som måtte prates om og oppdateres!
Jeg har fått sovet lenge da, disse dagene, det er litt deilig å bare sløve. Men jeg har vært med å ordne på huset, og litt sånn, så jeg har da gjort noe...
Men jeg er i så rart humør for tiden, alt er rart egentlig. Det er akkurat som om jeg er i min egen lille boble, jeg bare går rundt å suller, tiden står stille, og verden kan gjøre akkurat hva den vil for min del, jeg ville ikke fått det med meg...
Jeg skal være hjemme i 10 dager til, og så reiser jeg til Frankrike. Så egentlig burde jeg begynne å tenke på å pakke (jeg skal tross alt pakke for et halvt år!!), jeg burde sjekke om jeg har alle papirer klare, osv. men det er så fjernt alt sammen! Jeg er som sagt i min egen lille verden, hvor fornuften liksom ikke når inn til meg..
Nei, uff, nok er nok.
De andre som jeg gikk med på fransk-kurset med reiser på mandag, åå.. jeg skulle ønske jeg reiste sammen med de, istedenfor å gå her å vente... Men jeg ønsker de lykke til!! De skal jo ut på samme eventyr som meg, så det er ikke en lett tid de har i møte de heller...
Jeg har snakket med vertsfamilien min, som består av mor, far, to sønner som har flyttet ut, (de studerer i Lyon,) og en sønn som bor hjemme enda. Han er 17 år, og går på samme skole som meg i Thonon, så det er jo ganske greit. Moren virker veldig hyggelig, det er henne vi har hatt kontakt med, hun kan også litt engelsk, så det gjør det enklere for meg i starten. Selvfølgelig skal jeg snakke fransk med de, men det er en ekstra trygghet, at hvis det er noe veldig viktig, som jeg absolutt ikke greier å formidle, så kan vi slå over på engelsk.
Siden de henter sønnen på skolen hver dag, så tilbød de seg å hente meg også, slik at jeg slapp å bo på internatet, det blir det ikke noe av, men det viser at de bryr seg! At de og ønsker at jeg skal få det bra der nede.
Tilbake til pakkingen, for jeg kommer til å få et rom hos vertsfamilien der jeg skal ha alle tingene mine, og så tar jeg med meg det jeg trenger av klær hver uke, til internatet. Så, hva i alle dager skal man pakke??
Ja, jeg må ha klær, men vi skal jo gå i uniform hver dag, så jeg trenger egentlig ikke så mye av det heller..
Det eneste vi har fått vite vi må ha med oss er tøfler, og tre hengelåser, men jeg føler kanskje man burde ha med liitt mer enn det, eller?
Det ække greit..
Men jeg begynner å kjenne på det at jeg reiser snart altså, det blir rart.. En ting jeg har tenkt litt på, er at når jeg er borte et helt halvt år fra småsøsknene mine, så vil de jo nesten glemme meg? Og være fremmedgjorte ovenfor meg når jeg kommer tilbake? Det er litt dumt.. for jeg er veldig glad i dem..
Mamma, Pappa og resten av familien stoler jeg på at vil huske meg da, men det blir nok litt rart å reise fra dem og, selv om jeg ikke pleier å få hjemlengsel...

Men nå, nå får jeg jammen meg legge meg!

Bonne nuit!

-Tone