Hvem er du?

På mandag lagde vi crepe, for første gang, det var ikke så vanskelig. Og så kokte vi i stykker en laks.
På kvelden var det engelskklubb, vi spiste kjeks og var melankolske fordi det var siste gangen. Etterpå sa vi hade til hun som hadde vært leder for klubben, hun er fra usa. Det var sykt rart da, istedenfor å si ha en fin uke, så var det; ha et fint liv!...
På tirsdag var vi i kantina, og jeg fikk lov til å skrelle epler! Istedenfor å kutte tomater som vanlig. Men altså, det er ikke sånn kjempe gøy å kutte epler i flere timer heller da.. Men sånn er det når man skal lage eple-terte til 300 personer!
På onsdag klatret vi i gymen, jeg klarte å klatre helt opp til toppen, etterpå var jeg sykt stolt av meg selv! Jeg klarte til og med å sikre en annen jente.
Etter skolen var det syklubb, som vanlig. Vi er jo ferdige med kjolen, så nå har vi begynt på egne prosjekter. De andre syr penalhus, og jeg syr swing-skjørt. Der har du meg. Men jeg tror det blir kult da.
På torsdag gjorde vi ikke noe spesielt, torsdagen er alltid veldig lang, vi har bare teori hele dagen, og jeg er ikke ferdig før kl. 18.. Vi skulle spise i elev-restauranten på kvelden da, det er jo alltid hyggelig, men så slapp alle de andre jentene inn, bortsett fra meg, da var det fullt. Det var kjipt, for da måtte jeg spise alene i kantina. Fordelen var at jeg fikk slappet av alene på rommet etterpå da, for det tar som regel 5 ganger så lang tid å spise i restauranten som i kantina. Det er veldig hyggelig og koselig og gøy og alt sammen å ha folk rundt meg hele tiden, men jeg er fortsatt en person som trenger å være litt alene av og til og da.
Fredag skulle klassen få vite hvor alle skal ha utplassering og ikke minst med hvem, jeg visste jo hvor jeg skulle, men alle de andre var helt i hundre, og det smitter jo. Det er jo tross alt nesten to måneder dette her, så det er jo greit å havne på et bra sted med folk man liker. Egentlig skulle de ha fått vite det torsdag, men så ble det utsatt til fredag kl. 10. Men da vi kom til møtet, fikk de vite at, nei, de skulle få vite det kl. 12. Så da kl. 12 var det ganske høyt spenningsnivå, men heldigvis ble de fleste fornøyde med hvor de skulle og hvem de skulle med. Bortsett fra tre stykker som drar alene, hver for seg til små restauranter oppi fjellene en plass. I utgangspunktet trodde jeg at jeg skulle være alene på utplassering, men så viste det seg at det er en annen jente fra klassen som skal på samme sted som meg! Så det var jo en hyggelig overraskelse. Jeg er ikke super-nær venninne med henne, men går helt fint, jeg gleder meg til utplasseringen uansett. Restauranten ligger helt nede ved vannet, så når vi har fri kan vi både og sole oss, og virkelig ta livet med ro! I teorien skal vi ihvertfall ha to dager fri i uka, så det kan bli bra. Selv om det jeg gleder meg aller mest til er å jobbe da.

Så, i helga var vi i Grenoble, eller, egentlig oppi fjellene i nærheten av Grenoble. Fordi, (dette er komplisert), vi skulle feire 40 års bryllupsfest for tanta og onkelen til vertsmoren min. Så da skulle hele familien samles, i tillegg var det en overraskelsefest, så tanta og onkelen visste ingenting. Det var jo litt merkelig for meg, midt oppi storfamilien liksom. Hver gang det ankom flere folk (vi kom aller først) så måtte man jo ta runden og hilse på alle sammen med kyss på begge kinn, både unge og gamle. Så folk kom bort til meg og bare; så hyggelig å se deg, hvordan går det, har du det bra for tiden, hvem er du egentlig? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg forklarte at nei, jeg er ikke datter av den eller den, jeg er la norvegienne, jeg går på skole her, jeg bor hos Anita, og Anita er niesen til brudeparet. Men folk var absolutt hyggelige da, selv om jeg må innrømme at det ble litt kjedelig på et tidspunkt. Det er jo ikke grenser for hvor lenge de skal spise! Vi ankom i 11-tiden, (om morgenen altså) man begynte å spise halv 1, og vi var ferdig i 21-tiden. Men det var fint å se hvordan en typisk fransk familiefest utarter seg da. Det går med mye vin, for å si det sånn. Så mellom hovedretten og desserten skulle det danses, jeg slapp ikke unna jeg heller.. Så se for deg onkler, tanter, besteforeldre, sønner, døtre og nieser i en herlig blanding på dansegulvet, mens tradisjonell fransk musikk hamrer ut gjennom musikkanlegget. Og så midt oppi det hele springer de minste barna mellom beina på deg og leker sisten. Stakkars restauranteier sier jeg bare... Neida, joda. Det var, hm, en interessant opplevelse. Og koselige folk, absolutt. Det var nok også siste gangen jeg så bestemoren og bestefaren til vertsbrødrene mine, de er de jeg er blitt mest glad i i familien her besteforeldrene altså). Neste gang vfamilien skal til Lyon, eller de hit, så har jeg utplassering, og så er det sommerferie!
Jajaja, idag har jeg fri, jeg har ikke gjort en eneste fornuftig ting, men nå skal jeg pakke kofferten for uka, og så tenkte jeg å gå en tur.
Her er diverse bilder fra Lyon som ikke kom med i forrige innlegg (jeg har dessverre lite bilder fra denne uka) og diverse andre bilder

En liten del av vår etterhvert ganske store origamisamling på internatrommet

Fra en tur, du ser uværet nærmer seg...

Samme turen, et kvarter tidligere, mer mot vest

Da vi havnet midt i et rennesanseopptog i Lyon...

Og så havnet vi på en japansk convention for gaming og anime

Hovedparten av de som var der var kledd ut som spill-karakterer, ikke spør meg hvem
dette er, jeg har ikke peiling på gaming..

Så fant vi en sykt kul vegg, det var omtrent som om du kunne fortsette å gå rett inn i bildet...

Vi tok funiculairen (en slags fløybane) opp til kirka, som er helt fantastisk overdådig

Jeg liker utsikten fra toppen, Lyon er fin, i fint vær

Jeg, Daniel og Karen var på bowling, jeg tapte ganske kraftig...

Vi avsluttet dagen på restaurant, koselige folk as! (bilder er stjålet fra Daniels blogg)

Så, fra den siste uka, her i Thonon, det har vært sykt fint vær!

Vår favoritt-fontene. Jeg og Leah har planer om å flytte inni dette huset her, hvis vi da ikke kjøper husbåt istedenfor...

Det ble visst et langt innlegg allikevel...!

À plus!

-Tone

Nye og gamle venner

Det siste uka her har gaatt fort, sykt fort. Jeg har hatt det veldig fint.
Det starta paa mandag med talent-show paa kvelden paa skolen, eller med skolen er vell kanskje rettere sagt. Alle vi som bor paa skolen ble stappa inn i 4 busser, og saa kjoerte vi til et konsertlokale. Der var spenningen til aa ta og foele paa, og stemningen paa topp! Det var diverse folk fra alle klasser som deltok med mye forskjellig. Det var nok en overvekt av sangere da. Det som var goey var jo uansett aa se folk man kjente gjoere ting man ikke ante de kunne. Hele showet ble avrundet med en i klassen min som imiterer michael jackson, det nummeret var helt fantastisk, han vet hva han driver med as. Jeg ble (som vanlig) for oppslukt til aa huske aa ta bilder da...

 

 

 

 

Zumbaklubben sin opptreden

Etterpaa hadde vi god tid mens vi venta paa bussen tilbake

 

 

 

Saa, paa tirsdag var det tid for aa staa paa rulleskoeyter, vi proevde foerst inne paa internatrommet (det er ikke lov paa en flekk) saa fant vi ut det ble litt liten plass, og gikk ut i skolegaarden istedenfor. Da sto det jo selvfoelgelig en hel masse folk der og kommenterte alt vi gjorde.
Saa paa onsdag bestemte vi oss for aa ta med oss rulleskoeytene ned til havna istedenfor, i haap om at det var litt mindre folk der. Det var det ikke, men det var i det minste faerre folk som vi kjente.

Der har du oss, minus en jente som er ekstern da

Vi hadde det veldig goey, men vi brukte for lang tid paa aa gaa opp igjen til skolen, i tillegg til at det var noen som absolutt skulle kjoepe slush paa veien. Saa vi kom 7 min for seint til middag, og det ble helt krise, vi fikk skikkelig moralpreken, og det var ikke maate paa. En av jentene begynte til og med aa graate.
Det gjoer vi ikke igjen, for aa si det saann.

Her er hun siste i gjengen, vi var ute aa gikk torsdag morgen, hun syntes det var viktig aa faa med paa bloggen.
Saa loerdag morgen kl. 05.30 saa var det aa komme seg opp av senga for aa dra til Lyon. Jeg sov hele veien. Framme i Lyon spiste vi frokost hos besteforeldrene, som vanlig, det er alltid koselig.
Saa moette jeg Karen, som jeg gikk i klasse med i fjor! Det var kjempe koselig! Vi var paa toppen av byen, trasket rundt, spiste is, og trasket litt til.

Meg og Karen paa toppen

Saa, litt seinere paa dagen moette vi Daniel og Thor Oeystein, som gikk paa samme trinn som meg, og Frida, som er fra Sverige. De er alle sammen i Lyon paa utplassering i en maaned.

Men, jeg maa nesten fortsette seinere eller imorgen, for naa har jeg time!

à tout à l'heure!

-Tone

Champagne, og en dose pingviner

Champagne kjennetegner denne helgen. Den yngste vertsbroren min ble nemlig 18 igår. Vi starta dagen ganske vanlig, vbror var egentlig ganske sur, fordi vi skulle ha fisk til middag, og ikke gjøre noe stort ut av bursdagen hans. Men, 'surprise!' i 4-tiden kom besteforeldre og brødre og hele pakka. Og vbror ble kjempe happy og overaska. Så var det champagne til alle. Så stuet vi alle sammen inn i biler, kjørte til bowlingen og plukket samtidig opp litt flere venner på veien. Så spilte vi altså bowling, den første runden vant jeg, mens den andre tapte jeg noe helt kolossalt. Det sier noe om forholdet flaks/ferdigheter for min del. Den andre runden hadde til og med bestefaren dobbelt så mye poeng som meg.. Jeg må også beklage til Norge generelt, det var selvfølgelig Norge mot Frankrike, og det gikk jo hardt utover Norges ære. Jeg synes det var en litt urettferdig da, siden jeg naturligvis var eneste nordmann tilstede. Men det var toppers stemning, vi fikk mye rare blikk av andre bowlere, men det er jo viktig å heie, holde moralen oppe og sånn. Så uansett om vi traff eller ikke, ble det møtt av huiing og applaus.
Etterpå var det middag, med champagne. Det var i grunnen en litt kjip restaurant. I andre etasje, over bowlingen, med omtrent kun hamburger på menyen. Smarte meg fant selvfølgelig nederst bakerst på menyen en grillet laks, den smakte papp. Det var koselig lell. Sånn bortsett fra at jeg holdt på å sovne da.
Så dro vi hjem igjen med hele flokken, og spiste kake. Da var klokka nærmere tolv, og det skulle selvfølgelig inntas mer champagne. Det var en fantastisk kake da, med bringebær-mousse og solbergele, lett og luftig, akkurat sånn som jeg liker. Og så skulle det drikkes kaffe, kl. 12 om natta!? Da skjønte jeg at det ikke skulle soves med det første ihvertfall.. Menmen. Folk kom seg da hjem til slutt.
Og så idag har vi spist stor middag til lunsj, med champagne, og 6 retter inkludert ost. Bare med besteforeldrene da.

Ellers var det en lærer fra England på besøk på skolen på tirsdag, så da var jeg og en til fra klassen omvisere (heter det det?). Vi fikk beskjed om å gjøre et godt inntrykk, for skolen ville gjerne få til et samarbeid med den skolen i England. Så da var det om å gjøre å smile! Vi skulle blant annet vise fram internatet, men så viste det seg at rommet vi skulle vise fram var ganske så rotete, og ikke så veldig reint, så da var det om å gjøre å bakke ut igjen fortest mulig og finne et annet rom! Fasade er viktig. Meget hyggelig gjort av skolen å bli gitt sånn tillit da! Seinere på kvelden fikk alle interne beskjed om å rydde rommet...
Hver tirsdag så jobber jo klassen min i kantina, men siden jeg holdt omvisning så slapp jeg to timer med kantine. Men fikk til gjengjeld en time i vaskeriet, dvs. jeg brettet kluter og håndkler til hotellet. Ikke sånn kjempe-inspirerende arbeid det heller i grunnen.

På internatrommet er det plutselig masse folk for tiden, det er veldig hyggelig at folk vil tilbringe litt tid med oss og. Vi holder også på å lage pingvinhus til noen pingviner i papp vi har fått fra en butikk. Meget morosamt. Mye latter.

Imorgen er det talent-show på skolen, jeg skal ikke delta, men jeg skal se på. Det gleder jeg meg til, flere av vennene mine skal delta.

Nå skal jeg pakke kofferten min, og rydde rommet, innmari spennende as.

Dette ble et ganske kjedelig innlegg. Mest det er fordi jeg er en kjedelig person idag. Jeg har ikke giddet å børste håret engang. Ikke er det noen bilder heller, det er bare å beklage. Men jeg er skikkelig dårlig på å ta snikbilder, og jeg føler det blir veldig dumt å bare; stå sånn to sek, jeg må bare ta bilde til bloggen. Nei, det er flaut det. Skjønner ikke åssen skikkelige bloggere gjør det egentlig, å drive å ta masse bilder av folk og hverdagen hele tiden.

Uansett, me preikast!

-Tone