Igaar spiste jeg i elevrestauranten, egentlig skulle jeg ikke det, men det var en i min klasse som ikke ville spise der, saa da ba han meg ta hans plass saa han slapp. Jeg kan ikke skjoenne at noen heller vil spise i kantina enn i restauranten, menmen, jeg var bare glad til jeg. Frem til naa her vi bare spist i rp2 (resaurant pedagogique nr. 2) men igaar skulle vi spise i rp1, som har litt finere mat, og eldre elever med mer kunnskap. I tillegg saa ble jeg plassert paa bord med tre stykker som gaar i en klasse over meg, ikke paa samme linje, de tar bac techno, jeg tar bac pro, men de er kjempe hyggelige! Og istedenfor aa bare snakke over hodet paa meg, som jeg er vant til her, saa snakket de sakte for min skyld, saann at jeg og kunne delta i samtalen! Det er ikke saa mye som skal til, men da foelte jeg meg som en del av fellesskapet. Hun ene heter Juliette (ikke hun som blir fryst ut, en annen) hun har jeg pratet med foer, og jeg vil si hun er en venn, hun er crazy, som hun uttrykker det selv, men god i engelsk, og taalmodig med min famlende fransk. Dessuten hilser hun paa meg hver gang vi moetes i gangene, og spoer hvordan det staar til. Et hyggelig menneske.
Saa etter at vi hadde spist midddag, som besto av salat til forrett, koteletter med erter til hovedrett og en helt fantastisk sjokoladekake med 8 forskjellige lag til dessert. Saa fant Juliette ut at hun ville hjelpe meg med leksene, og det setter jeg jo pris paa, leksene er ikke helt greie alltid! Saa da fikk jeg fritak fra den obligatoriske lekselesingen i klasserom, slik at Juliette kunne hjelpe meg uten aa forstyrre alle de andre. Og vi hadde det saa goey, vi gjorde lekser ja, men samtidig laa vi over bordet og lo. Jeg er veldig takknemlig! Det er ikke saa ofte jeg har noe saerlig aa le av her, ting er som regel alvorlige, men Juliette er noe for seg selv. Jeg haaper hun vil tilbringe litt tid med meg en annen gang ogsaa!
Jeg har forresten byttet rom, til slutt. Jeg flyttet ikke saa langt, bare paa andre siden av badet, men da har jeg og Juliette (hun som blir fryst ut, ikke hun crazy) rommet for oss selv, og kan legge oss saa tidlig vi vil uten at de andre blir sure paa oss! Julietts romkamerat Maud, bestemte seg nemlig for aa flytte hjem igjen. Saa da har jeg paa en maate kuttet kontakten med de andre jentene i klassen som lagde saa mye drama, og det passer meg egentlig fint, selvfoelgelig ser jeg dem hver dag, vi gaar jo i samme klasse, men jeg maa ikke tilbringe 24 timer i doegnet med dem.
Idag har jeg vaert aa gaatt tur i lunsjen, vi hadde en hel time fri. Paa torsdager saa er det marked i byen det er fantastisk. Da blir hele byen full av folk og boder, med alt mulig rart! Du kan faa tak i alt fra tradosjonelle poelser til mobildeksler eller oesters. Jeg liker spesielt fruktbodene, de er saa fargerike..! Og Thonon er en liten by, ca. 35 000 innbyggere, men de har et digert marked! Saa i stoerre byer maa det jo vaere helt enormt! Hvorfor har vi ikke saant i Norge? Lokale raavarer og pruting paa hoeyt nivaa...
Du faar jo ikke noe skikkelig inntrykk av hvor stort det er, og jeg er en heller daarlig fotograf, men det er da noe.
Lokale epler og skinker
Naa skal vi ha klassens time, jeg visste ikke det fantes her engang!
Salut!
-Tone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar