Idag har jeg faatt vite karaktersnittet mitt, og det er 15 av 20!! Selv om jeg er rimelig perfeksjonist av meg, og det ikke er saa bra som det kunne ha vaert, saa er jeg ganske fornoeyd med det altsaa. Ihvertfall med tanke paa at alt gaar paa fransk. Det tilsvarer 4,5 paa norsk karakterskala, og det er jo virkelig ikke ille. Selvfoelgelig kunne det vaert bedre, men jeg er faktisk nest best i klassen, saa jeg klager ikke. Det betyr mye for selvfoelelsen, at jeg naa har faatt bevis paa at jeg fikser dette her, jeg greier det, jeg kommer ikke til aa stryke og bli sendt hjem igjen til Norge, som jeg var litt redd for...
Jeg satt og tenkte her i stad, paa at naa kjenner jeg skolen, jeg vet hvor alle ting er, og jeg kjenner alle rutiner, regler og tider. Foerste dagen jeg var paa skolen, var jeg jo totalforvirra, men naa er jeg en del av skolen, jeg foeler jeg hoerer til her, akkurat som alle de andre elevene. Jeg vet hvor klasserommene ligger, naar timene starter, og jeg klarer aa faa med meg hva som skjer, stort sett. Jeg har utforsket byen, og skolen. Jeg har ikke sjekket alle boettekottene enda da, men det er sykt mange av dem og. Jeg kjenner laererene, lynnet deres og jeg vet hva de forventer av meg. I starten naar jeg var saa forvirra saa tenkte jeg; dette skal tenkte tilbake paa naar jeg kjenner omgivelsene mine. Og naa kjenner jeg omgivelsene, og tenker tilbake paa det. Jeg vet, det ga ikke mening, men jeg synes det er goey aa tenke paa.
Paa mandag skal jeg ha foredrag om norske stavkirker, paa fransk, et helt foredrag, paa fransk. Hadde det ikke vaert for at stavkirker er et tema jeg kan en del om, saa hadde jeg nok nekte altsaa. Aa staa foran klassen og snakke er ikke en ting jeg er veldig glad i, men de sier det er bra trening. Jeg og Eilif har snakket en del om nerding, og jeg maa inroemme at jeg har en del rare interesser, som steiner og ja, stavkirker, Men jeg synes det er spennende!
Idag er det fredag, og fredag er alltid en troett dag, da er man sliten etter en lang uke og vil helst bare hjem, og sove. Av og til saa sovner jeg i bilen paa vei hjem, som en annen liten unge. Jeg skjoente ikke hvor viktig soevn var foer jeg kom hit altsaa, men naa betyr den ekstra halvtimen med soevn alt. Det er rett og slett det aller viktigste for aa faa en god dag. Naar jeg er troett klarer jeg hverken aa faa med meg hva som skjer i timene, eller vaere sosial. Og da er det jo ikke mye vits i skolehverdagen.
Igaar gjorde vi en tabbe. Jeg skal fortelle hvorfor. En gang i uka maa vi spise i elevrestauranten, og vi spiste i restauranten paa onsdag. Og siden det er alltid er flere som staar paa lista enn det er plass til i restauranten, og vi var slitne, saa tenkte vi at vi skulle gi plassene vaare til noen andre og heller spise i kantina. Som sagt saa gjort. Men da vi var ferdig aa spise saa kom det en laerer og var sint, for de manglet folk i restauranten, og hvis vi ikke kom og spiste der, ville hele klassen faa en ekstra skoletime dagen etter. Skikkelig typisk at det skjer akkurat den dagen hvor vi lar vaere aa gaa. Saa da maatte vi nesten gaa og spise i restauranten ogsaa da, og der maa man spise opp. Jeg var litt mett etterpaa kan man si! Jeg gjoer ikke den feilen igjen altsaa...
Forresten, paa mandag var det disko-kveld, det var goey. Alle sammen hadde tatt den helt ut og kledd seg ut i de merkeligste ting, alt fra juletrelys til nettingstroemper. Og alle var helt ville og gale... MEn det faar jeg skrive om en annen gang, for naa er det mat!
Salut!
-Tone
fredag 29. november 2013
fredag 22. november 2013
Det snør!!
To innlegg på en dag! Her går det fort i svingene! Men altså hvor var jeg? Jo, kl. halv to på natta. Neste morgen (søndag) sto vi opp kl. halv 6! 4 timer søvn er litt i minste laget for meg altså, så da måtte jeg virkelig dra meg selv i ørene. Jeg klarte ikke å sove i bilen på vei hjem heller, jeg fikk helt kink i nakken.. jeg ønsker meg en sånn nakke-pute! Vi var hjemme igjen i 9-tiden om morgenen, fordi Quentin og Dimitri skulle spille i orkesteret/korpset. Hele søndag gjorde jeg ingenting, virkelig ingenting, jeg klarte ikke å sove, men jeg var for trøtt til å gjøre noe, jeg klarte ikke å lese engang. Veldig merkelig i grunnen.
Mandag morgen var det jo skole igjen, jeg var selvfølgelig trøtt som en strømpe, men for en gangs skyld så var jeg ikke for sein ihvertfall. Vi har kjøkken på mandager, og tirsdager. Det liker jeg. Men på tirsdag ble jeg dårlig og besvimte på kjøkkenet, så da fikk jeg sove på infermeriet (sykestua) i tre(!) timer. Det hjalp veldig. Jeg besvimer og svimler av og til når jeg er trøtt, sulten, tørst og stressa, det er ubehagelig.
Resten av uka har det ikke egentlig skjedd så mye spennende, skole, skole og litt mer skole...
Igår spiste vi i elev-restauranten, det er alltid hyggelig, da treffer jeg nye folk, og så er det god skikkelig mat, i motsetning til i kantina. Det er elever som lager maten, og elever som serverer. Men jeg synes litt synd på servitørene, for; de har en skikkelig streng, ja rett og slett ekkel lærer, og de blir jo så nervøse når han står over de og kommer med kommentarer som; hva er det med deg idag da? er du helt dum eller? Idiot! Bare de gjør den minste feil så er han der. Heldigvis er det få lærere som er sånn her, men det er noen, innimellom. Men alle lærerne har en helt annen autoritet her enn i Norge, og de liker å vise det. For eksempel så kommer nesten alltid lærerne for seint til timen, og da må vi bare stå helt musestille i gangen og vente, i opptil en halvtime. Neei, læreren traff bare en gammel venn på veien, han måtte bare snakke litt med ham. Det er ikke snakk om gjensidig respekt. Hvis læreren finner det for godt å lage nye regler, så gjør han det. Eller forskjellsbehandle, hvis han har lyst til det.
Igår snødde det forresten, så idag er det kaldt. Det er en sånn kald, klar vinterdag med sol.
Så derfor tenkte jeg det var på tide å legge ut noen bilder jeg tok for noen uker siden av Thonon, det ser jo ikke sånn ut lenger.
Rådhuset Ned mot havna
Opp fra havna
Litt ferie-stemning Vi har en liten funiculaire (fløybane)
Mandag morgen var det jo skole igjen, jeg var selvfølgelig trøtt som en strømpe, men for en gangs skyld så var jeg ikke for sein ihvertfall. Vi har kjøkken på mandager, og tirsdager. Det liker jeg. Men på tirsdag ble jeg dårlig og besvimte på kjøkkenet, så da fikk jeg sove på infermeriet (sykestua) i tre(!) timer. Det hjalp veldig. Jeg besvimer og svimler av og til når jeg er trøtt, sulten, tørst og stressa, det er ubehagelig.
Resten av uka har det ikke egentlig skjedd så mye spennende, skole, skole og litt mer skole...
Igår spiste vi i elev-restauranten, det er alltid hyggelig, da treffer jeg nye folk, og så er det god skikkelig mat, i motsetning til i kantina. Det er elever som lager maten, og elever som serverer. Men jeg synes litt synd på servitørene, for; de har en skikkelig streng, ja rett og slett ekkel lærer, og de blir jo så nervøse når han står over de og kommer med kommentarer som; hva er det med deg idag da? er du helt dum eller? Idiot! Bare de gjør den minste feil så er han der. Heldigvis er det få lærere som er sånn her, men det er noen, innimellom. Men alle lærerne har en helt annen autoritet her enn i Norge, og de liker å vise det. For eksempel så kommer nesten alltid lærerne for seint til timen, og da må vi bare stå helt musestille i gangen og vente, i opptil en halvtime. Neei, læreren traff bare en gammel venn på veien, han måtte bare snakke litt med ham. Det er ikke snakk om gjensidig respekt. Hvis læreren finner det for godt å lage nye regler, så gjør han det. Eller forskjellsbehandle, hvis han har lyst til det.
Igår snødde det forresten, så idag er det kaldt. Det er en sånn kald, klar vinterdag med sol.
Så derfor tenkte jeg det var på tide å legge ut noen bilder jeg tok for noen uker siden av Thonon, det ser jo ikke sånn ut lenger.
Skolen min
Det er ikke så værst utsikt heller!
Sånn ser det ut nå
Jeg gikk tur i kveld, virkelig magisk.
Et lite kapell uti ingemansland
Ja, litt bilder. Men det er bare å beklage at hverken jeg eller kameraet mitt kan ta bilder, så jeg får jo ikke fram hvor vakkert det faktisk er her. Og når det ikke er tåke, så er det selvfølgelig enda vakrere.
Salut!
-Tone
Byen/Lyon
Jajaja, tiden gaar, fort, og godt er det. Her om dagen hadde jeg for foerste gang virkelig lyst til aa dra hjem, bare drite i alt. Men selvfolgelig, jeg ville jo aldri gjort det, jeg har jo bestemt meg for dette, og det kommer jo alltids bedre tider. Humoeret mitt gaar veldig opp og ned for tiden, veldig langt ned og veldig langt opp, jeg kjenner jeg virkelig gleder meg til jul og ferie. Tenk, om en maaned er jeg hjemme!
Nei, nok negativt. Dagen idag er ikke saa vaerst, jeg har 4 timer fri naa, og saa en time matte (som jeg liker) og saa er det helg! Saa jeg kan ikke klage egentlig (bare litt).
Forresten, forrige helg var vi i Lyon igjen, det var et soeskenbarn av mine vertsbroedre som hadde bursdag, han ble hele 18 aar, saa det var skikkelig familieselskap. Vi dro kl. 6 loerdags morgen (som vanlig) og jeg var halvdoed (som vanlig) Vi spiste frokost hos besteforeldrene, og saa skulle jeg og Quentin paa gave-shopping. Det er alltid litt kleint naar det er bare vi to, vi snakker ikke sammen, og hvis jeg sier noe, saa kommer det et nikk og kanskje et lite ja eller ha hvis jeg er heldig. Men vi fikk tak i gave, og jeg kjoepte et par boeker til meg selv. Bokhandler er definitivt farlig for lommeboka.... Det er jo ikke hver dag jeg finner engelske boeker! Jegt haaper jeg kan begynne aa lese paa fransk snart altsaa...
Etter lunsj skulle fetterene vise meg Lyon fra en ungdoms perspektiv. Det var lettere sagt enn gjort, det var visst ingenting for en ungdom aa gjoere i Lyon. Det foregikk omtrent saann: Her er hovedgata, her er de dyre butikkene, her er plassen og her er en kirke. Og det var det. Dessuten var det utrolig kaldt. Saa da gikk vi paa kino, etter aa ha drukket kakao. Vi saa Malavita, ganske merkelig film...
Saa var det plutselig blitt kveld, det blir moerkt saann i 5-tiden naa. Etter aa ha tatt tram i en evighet kom vi til der bursdagen skulle vaere, men jeg hadde trodd vi skulle innom besteforeldrene foerst, der var jo alle tingene mine, men det skullle vi ikke. Saa jeg hadde ikke pynta meg eller noenting, saa det var jo koselig.. Men det gikk greit, de ble ikke sinte.
Saa spiste vi, og spiste, og sang, og spiste og spiste litt til. Foerst kl. halv to (paa natta altsaa) var folk forsynte. Men det var absolutt en hyggelig kveld, jeg ble utnevnt til kveldens prinsesse av bestefaren (en underlig skrue), og fetterne ville laere norsk, fordi de hoerer paa norske metall-band. Saa det.
Men naa skal jeg springe og spise lunsj, jeg holder paa aa doe av sult (noe jeg gjoer ganske ofte) Saa jeg skal fortsette skrivingen etterpaa!
à bientot!
-Tone
Nei, nok negativt. Dagen idag er ikke saa vaerst, jeg har 4 timer fri naa, og saa en time matte (som jeg liker) og saa er det helg! Saa jeg kan ikke klage egentlig (bare litt).
Forresten, forrige helg var vi i Lyon igjen, det var et soeskenbarn av mine vertsbroedre som hadde bursdag, han ble hele 18 aar, saa det var skikkelig familieselskap. Vi dro kl. 6 loerdags morgen (som vanlig) og jeg var halvdoed (som vanlig) Vi spiste frokost hos besteforeldrene, og saa skulle jeg og Quentin paa gave-shopping. Det er alltid litt kleint naar det er bare vi to, vi snakker ikke sammen, og hvis jeg sier noe, saa kommer det et nikk og kanskje et lite ja eller ha hvis jeg er heldig. Men vi fikk tak i gave, og jeg kjoepte et par boeker til meg selv. Bokhandler er definitivt farlig for lommeboka.... Det er jo ikke hver dag jeg finner engelske boeker! Jegt haaper jeg kan begynne aa lese paa fransk snart altsaa...
Etter lunsj skulle fetterene vise meg Lyon fra en ungdoms perspektiv. Det var lettere sagt enn gjort, det var visst ingenting for en ungdom aa gjoere i Lyon. Det foregikk omtrent saann: Her er hovedgata, her er de dyre butikkene, her er plassen og her er en kirke. Og det var det. Dessuten var det utrolig kaldt. Saa da gikk vi paa kino, etter aa ha drukket kakao. Vi saa Malavita, ganske merkelig film...
Saa var det plutselig blitt kveld, det blir moerkt saann i 5-tiden naa. Etter aa ha tatt tram i en evighet kom vi til der bursdagen skulle vaere, men jeg hadde trodd vi skulle innom besteforeldrene foerst, der var jo alle tingene mine, men det skullle vi ikke. Saa jeg hadde ikke pynta meg eller noenting, saa det var jo koselig.. Men det gikk greit, de ble ikke sinte.
Saa spiste vi, og spiste, og sang, og spiste og spiste litt til. Foerst kl. halv to (paa natta altsaa) var folk forsynte. Men det var absolutt en hyggelig kveld, jeg ble utnevnt til kveldens prinsesse av bestefaren (en underlig skrue), og fetterne ville laere norsk, fordi de hoerer paa norske metall-band. Saa det.
Men naa skal jeg springe og spise lunsj, jeg holder paa aa doe av sult (noe jeg gjoer ganske ofte) Saa jeg skal fortsette skrivingen etterpaa!
à bientot!
-Tone
torsdag 14. november 2013
Finfint
Naa har jeg det fint, finfint. Jeg har en god foelelse, som om jeg gleder meg til noe, jeg vet ikke hva jeg gleder meg til, men jeg vet at jeg gleder meg.
Igaar spiste jeg i elevrestauranten, egentlig skulle jeg ikke det, men det var en i min klasse som ikke ville spise der, saa da ba han meg ta hans plass saa han slapp. Jeg kan ikke skjoenne at noen heller vil spise i kantina enn i restauranten, menmen, jeg var bare glad til jeg. Frem til naa her vi bare spist i rp2 (resaurant pedagogique nr. 2) men igaar skulle vi spise i rp1, som har litt finere mat, og eldre elever med mer kunnskap. I tillegg saa ble jeg plassert paa bord med tre stykker som gaar i en klasse over meg, ikke paa samme linje, de tar bac techno, jeg tar bac pro, men de er kjempe hyggelige! Og istedenfor aa bare snakke over hodet paa meg, som jeg er vant til her, saa snakket de sakte for min skyld, saann at jeg og kunne delta i samtalen! Det er ikke saa mye som skal til, men da foelte jeg meg som en del av fellesskapet. Hun ene heter Juliette (ikke hun som blir fryst ut, en annen) hun har jeg pratet med foer, og jeg vil si hun er en venn, hun er crazy, som hun uttrykker det selv, men god i engelsk, og taalmodig med min famlende fransk. Dessuten hilser hun paa meg hver gang vi moetes i gangene, og spoer hvordan det staar til. Et hyggelig menneske.
Saa etter at vi hadde spist midddag, som besto av salat til forrett, koteletter med erter til hovedrett og en helt fantastisk sjokoladekake med 8 forskjellige lag til dessert. Saa fant Juliette ut at hun ville hjelpe meg med leksene, og det setter jeg jo pris paa, leksene er ikke helt greie alltid! Saa da fikk jeg fritak fra den obligatoriske lekselesingen i klasserom, slik at Juliette kunne hjelpe meg uten aa forstyrre alle de andre. Og vi hadde det saa goey, vi gjorde lekser ja, men samtidig laa vi over bordet og lo. Jeg er veldig takknemlig! Det er ikke saa ofte jeg har noe saerlig aa le av her, ting er som regel alvorlige, men Juliette er noe for seg selv. Jeg haaper hun vil tilbringe litt tid med meg en annen gang ogsaa!
Jeg har forresten byttet rom, til slutt. Jeg flyttet ikke saa langt, bare paa andre siden av badet, men da har jeg og Juliette (hun som blir fryst ut, ikke hun crazy) rommet for oss selv, og kan legge oss saa tidlig vi vil uten at de andre blir sure paa oss! Julietts romkamerat Maud, bestemte seg nemlig for aa flytte hjem igjen. Saa da har jeg paa en maate kuttet kontakten med de andre jentene i klassen som lagde saa mye drama, og det passer meg egentlig fint, selvfoelgelig ser jeg dem hver dag, vi gaar jo i samme klasse, men jeg maa ikke tilbringe 24 timer i doegnet med dem.
Idag har jeg vaert aa gaatt tur i lunsjen, vi hadde en hel time fri. Paa torsdager saa er det marked i byen det er fantastisk. Da blir hele byen full av folk og boder, med alt mulig rart! Du kan faa tak i alt fra tradosjonelle poelser til mobildeksler eller oesters. Jeg liker spesielt fruktbodene, de er saa fargerike..! Og Thonon er en liten by, ca. 35 000 innbyggere, men de har et digert marked! Saa i stoerre byer maa det jo vaere helt enormt! Hvorfor har vi ikke saant i Norge? Lokale raavarer og pruting paa hoeyt nivaa...
Du faar jo ikke noe skikkelig inntrykk av hvor stort det er, og jeg er en heller daarlig fotograf, men det er da noe.
Klaer Boeker
Poelser og kjoett
Litt mer gammel ost, altsaa, den er virkelig muggen!
Og frukt og groennsaker, et vakkert syn for en matglad sjel.
Naa skal vi ha klassens time, jeg visste ikke det fantes her engang!
Salut!
-Tone
Igaar spiste jeg i elevrestauranten, egentlig skulle jeg ikke det, men det var en i min klasse som ikke ville spise der, saa da ba han meg ta hans plass saa han slapp. Jeg kan ikke skjoenne at noen heller vil spise i kantina enn i restauranten, menmen, jeg var bare glad til jeg. Frem til naa her vi bare spist i rp2 (resaurant pedagogique nr. 2) men igaar skulle vi spise i rp1, som har litt finere mat, og eldre elever med mer kunnskap. I tillegg saa ble jeg plassert paa bord med tre stykker som gaar i en klasse over meg, ikke paa samme linje, de tar bac techno, jeg tar bac pro, men de er kjempe hyggelige! Og istedenfor aa bare snakke over hodet paa meg, som jeg er vant til her, saa snakket de sakte for min skyld, saann at jeg og kunne delta i samtalen! Det er ikke saa mye som skal til, men da foelte jeg meg som en del av fellesskapet. Hun ene heter Juliette (ikke hun som blir fryst ut, en annen) hun har jeg pratet med foer, og jeg vil si hun er en venn, hun er crazy, som hun uttrykker det selv, men god i engelsk, og taalmodig med min famlende fransk. Dessuten hilser hun paa meg hver gang vi moetes i gangene, og spoer hvordan det staar til. Et hyggelig menneske.
Saa etter at vi hadde spist midddag, som besto av salat til forrett, koteletter med erter til hovedrett og en helt fantastisk sjokoladekake med 8 forskjellige lag til dessert. Saa fant Juliette ut at hun ville hjelpe meg med leksene, og det setter jeg jo pris paa, leksene er ikke helt greie alltid! Saa da fikk jeg fritak fra den obligatoriske lekselesingen i klasserom, slik at Juliette kunne hjelpe meg uten aa forstyrre alle de andre. Og vi hadde det saa goey, vi gjorde lekser ja, men samtidig laa vi over bordet og lo. Jeg er veldig takknemlig! Det er ikke saa ofte jeg har noe saerlig aa le av her, ting er som regel alvorlige, men Juliette er noe for seg selv. Jeg haaper hun vil tilbringe litt tid med meg en annen gang ogsaa!
Jeg har forresten byttet rom, til slutt. Jeg flyttet ikke saa langt, bare paa andre siden av badet, men da har jeg og Juliette (hun som blir fryst ut, ikke hun crazy) rommet for oss selv, og kan legge oss saa tidlig vi vil uten at de andre blir sure paa oss! Julietts romkamerat Maud, bestemte seg nemlig for aa flytte hjem igjen. Saa da har jeg paa en maate kuttet kontakten med de andre jentene i klassen som lagde saa mye drama, og det passer meg egentlig fint, selvfoelgelig ser jeg dem hver dag, vi gaar jo i samme klasse, men jeg maa ikke tilbringe 24 timer i doegnet med dem.
Idag har jeg vaert aa gaatt tur i lunsjen, vi hadde en hel time fri. Paa torsdager saa er det marked i byen det er fantastisk. Da blir hele byen full av folk og boder, med alt mulig rart! Du kan faa tak i alt fra tradosjonelle poelser til mobildeksler eller oesters. Jeg liker spesielt fruktbodene, de er saa fargerike..! Og Thonon er en liten by, ca. 35 000 innbyggere, men de har et digert marked! Saa i stoerre byer maa det jo vaere helt enormt! Hvorfor har vi ikke saant i Norge? Lokale raavarer og pruting paa hoeyt nivaa...
Du faar jo ikke noe skikkelig inntrykk av hvor stort det er, og jeg er en heller daarlig fotograf, men det er da noe.
Lokale epler og skinker
Naa skal vi ha klassens time, jeg visste ikke det fantes her engang!
Salut!
-Tone
mandag 11. november 2013
Vinsmaking
Før vi dro var jeg litt usikker på hva vi faktisk skulle, jeg hadde skjønt at vi skulle smake på vin, men altså, det kan jo være i flere forskjellige settinger det. Og da vi stoppet ved noe som så ut som et industriområde, så begynte jeg å lure litt. Men så kom vi inn i en diger hall: I døra fikk alle utdelt et glass hver, og en oversikt over vinprodusentene. Så gikk vi inn. Det var en diger konsertsal, med ca. 120 vinprodusenter fra hele Frankrike pluss noen fra Sveits. En del osteprodusenter, produsenter av foie gras, nougat, baguetter og andre franske spesialiteter. Hele arrangementet heter Salon de vin, og går av stabelen en gang i året. Da drar altså hele Thonon hit for å hamstre vin. Vertsfamilien min har uthuset fullt av vin, og nå trengte det visst litt mer. Vi smakte på hvitvin og rødvin, en god del, men selvfølgelig bare 1-2 cm i glasset av hver vin. Det var litt spesielt, å bare gå rundt med et glass og få det fylt på her og der. Det var Anita, meg, Quentin og Quentins bestekompis, og vi er jo under 18 alle tre (altså unntatt Anita), men vi skulle smake vi og! Det er visst veldig viktig at vi utvikler vin-smaks-evnene våre, siden vi går på kokkeskolen. Det er egentlig en god ting synes jeg, at ungdommene får smake de og. I Norge er det jo ikke akkurat allmenn godkjent å la barna drikke vin, men her er det det. Altså, ikke småbarn, men fra du er 16, så er det greit med et halvt glass. På den måten lærer ungdommen alkoholen å kjenne, istedenfor som i Norge hvor de går ut å drikker seg fra sans og samling så fort de får muligheten. Men tilbake til salonen, Den første vinen vi smakte på kjente Anita fra før, de pleide visst å kjøpe et parti av den hvert år. Det var en hvitvin, fra Annecy, ikke så langt herfra, jeg likte den best av alle vi smakte i løpet av kvelden. Anita bestilte like godt tolv flasker, så hun syntes visst den var god i år også. Vi gikk rundt, smakte litt her og der, og endte til slutt opp med 24 flasker vin, 4 kg. foie gras og litt linser, så nå er det klart for jul! Det var absolutt en opplevelse, jeg følte meg veldig voksen der jeg sto og snurret på glasset mitt, luktet, smakte og forklarte hvorfor jeg likte akkurat den vinen. Jeg gleder meg til å lære mer om vin, det er jo en hel vitenskap!
Idag har vi gjort veldig lite, sovet bort halve dagen og surret vekk resten av den. Det er fri imorgen nemlig, en nasjonal fridag, den har noe med krigen å gjøre, jeg har ikke helt forstått hva...
Men det er kanskje på tide å legge seg allikevel.
 |
| Noen store og noen små flasker... |
Nougat og rødvin
Foie gras
Bonne nuit!
-Tone
torsdag 7. november 2013
Tilbake paa skolen
Da var man tilbake paa skolebenken etter ferien, oog jeg er troett..! Men fransken gaar framover, etter jeg var i Strasbourg har jeg liksom faatt litt mer mot, saa naa toerr jeg aa snakke litt fransk, det gaar sakte men sikkert framover. Og jeg forsaar det meste, ivhertfall hvis folk snakker sakte. Jeg er blitt veldig flink til aa trekke ut de ordene jeg forstaar av en setning og saa forstaa sammenhengen utifra det. Og da jeg oppdaget at jeg forstaar minst like mye som Brage, sopm har hatt fransk i tre aar paa skolen, da ble jeg nesten litt stolt av meg selv.
Det var trist aa forlate Strasbourg, men jeg skal jo vaere her nede i tre aar, saa det kommer vell flere muligheter!
Ellers saa er det ikke saa mye som skjer, timene, dagene og uken gaar, fort. Snart er det jul! Joho! Ja, ihvetfall om to maaneder da... Men det er viktig aa ha noe aa se fram til!
Ikveld skal vi spise i elevrestauranten, det er ukas mathoeydepunkt! Vanligvis spiser jeg jo frokost lunsj og middag i kantina, og maten der er saa som saa... Idag klarte jeg aa identifisere maten vi hadde til lunsj, det er ikke saa ofte man klarer det! Det var en fiskefilet, en ganske toerr en. Til fisken var det en blanding av gulroetter og sopp, namnam... Naar vi spiser i elevrestauranten (av elever, for elever) saa faar vi ihvertfall litt bedre mat.
Det begynner aa bli skikkelig hoest her naa, bladene er gule, og det er kaldt i vaeret. Det gikk ganske fort, for to uker siden var det 20 grader, naa er det 5. Det er ganske kaldt aa gaa ute i skjoert, nylonstroempebukser og hoeyhelte sko, saa da blir det til at vi sitter inne mye mer, og gjoer lite.
Igaar naar jeg skulle oversette en tekst fra fransk, saa slo jeg opp i ordboka paa Interlock, og fant ut at det betydde (en slags) raknefri trikot! Saa selv om jeg forstaar mer, saa blir jeg ofte sittende aa kloe meg i hodet...
Jeg irriterer meg ogsaa over at de ikke har doseter her, ikke paa jentedoene engang...
Naa har vi akurat hatt engelsk, klassen min er ekstremt daarlige i engelsk (bortsett fra de to som snakker godt engelsk) det blir ofte morsomme setninger altsaa! En gjenganger er at de ikke uttaler h i hate, men de uttaler ate med h, saann at de ofte har spist opp ting, naar de egentlig mener de hater det. I ate this book, I hate the chocolat.
Men en setning som alle kan, er 'he is crazy', de aller fleste er crazy, hele tiden, ihvertfall i foelge franske ungdommer. Alle er ogsaa 'he', baade jenter og gutter, de har veldig problemer med aa huske at jenter gjerne kalles 'she'.
Naa er jeg sulten, igjen. Det er to ting som gaar igjen, hver dag, hele tiden, jeg er sulten og jeg er troett.
Men det gaar fint altsaa, jeg lover, man venner seg til det meste.
Men jeg faar gaa til timen, det loenner seg aa ikke komme for seint..!
A tout à l'heure!
-Tone
Det var trist aa forlate Strasbourg, men jeg skal jo vaere her nede i tre aar, saa det kommer vell flere muligheter!
Ellers saa er det ikke saa mye som skjer, timene, dagene og uken gaar, fort. Snart er det jul! Joho! Ja, ihvetfall om to maaneder da... Men det er viktig aa ha noe aa se fram til!
Ikveld skal vi spise i elevrestauranten, det er ukas mathoeydepunkt! Vanligvis spiser jeg jo frokost lunsj og middag i kantina, og maten der er saa som saa... Idag klarte jeg aa identifisere maten vi hadde til lunsj, det er ikke saa ofte man klarer det! Det var en fiskefilet, en ganske toerr en. Til fisken var det en blanding av gulroetter og sopp, namnam... Naar vi spiser i elevrestauranten (av elever, for elever) saa faar vi ihvertfall litt bedre mat.
Det begynner aa bli skikkelig hoest her naa, bladene er gule, og det er kaldt i vaeret. Det gikk ganske fort, for to uker siden var det 20 grader, naa er det 5. Det er ganske kaldt aa gaa ute i skjoert, nylonstroempebukser og hoeyhelte sko, saa da blir det til at vi sitter inne mye mer, og gjoer lite.
Igaar naar jeg skulle oversette en tekst fra fransk, saa slo jeg opp i ordboka paa Interlock, og fant ut at det betydde (en slags) raknefri trikot! Saa selv om jeg forstaar mer, saa blir jeg ofte sittende aa kloe meg i hodet...
Jeg irriterer meg ogsaa over at de ikke har doseter her, ikke paa jentedoene engang...
Naa har vi akurat hatt engelsk, klassen min er ekstremt daarlige i engelsk (bortsett fra de to som snakker godt engelsk) det blir ofte morsomme setninger altsaa! En gjenganger er at de ikke uttaler h i hate, men de uttaler ate med h, saann at de ofte har spist opp ting, naar de egentlig mener de hater det. I ate this book, I hate the chocolat.
Men en setning som alle kan, er 'he is crazy', de aller fleste er crazy, hele tiden, ihvertfall i foelge franske ungdommer. Alle er ogsaa 'he', baade jenter og gutter, de har veldig problemer med aa huske at jenter gjerne kalles 'she'.
Naa er jeg sulten, igjen. Det er to ting som gaar igjen, hver dag, hele tiden, jeg er sulten og jeg er troett.
Men det gaar fint altsaa, jeg lover, man venner seg til det meste.
Men jeg faar gaa til timen, det loenner seg aa ikke komme for seint..!
A tout à l'heure!
-Tone
søndag 3. november 2013
Strasbourg
Nå er jeg på besøk i Strasbourg, hos Brage og Oline som jeg møtte i Oslo på forkurset, de går på skole her. Det er deilig å ha ferie, og selvfølgelig kjempekoselig å se dem igjen!
På søndag fikk jeg sitte på med vertsfamilien til Lyon, og så tok jeg toget derfra til Strasbourg.
Da jeg kom fram måtte jeg finne et lokaltog som gikk videre til Selestat, det var ikke helt lett, men etter litt om og men og fram og tilbake fant jeg riktig tog og rakk det akkurat.
Da jeg kom fram til Selestat (ca. 20 min seinere) kom Oline og vertsfaren hennes for å hente meg. Åå det var så fint å se Oline igjen! Jeg merket virkelig hvor mye jeg hadde savnet henne..!
Det neste døgnet bodde jeg hos Oline, og praten gikk i et kjør, den eneste gangen vi var stille var når vi sov. Det var deilig å snakke norsk igjen, og det var selvfølgelig mye som måtte oppdateres og diskuteres!
Så på mandag dro vi inn til Strasbourg, vi vandret rundt, handlet, rotet oss bort, spiste og hadde det hyggelig. Så dro vi for å møte Brage og Anders, og det var selvfølgelig kjempe fint å se igjen Brage også!
Det er rart med det, jeg har jo ikke kjent dem så lenge, men som jeg sikkert har sagt før, så vet de liksom akkurat hva du går igjennom, og de har også de samme målene og tankene som meg.
De neste dagene gjorde vi ikke så mye, men det var deilig å bare slappe av og hente seg inn igjen. Jeg føler jeg har vært i helspenn siden jeg kom, men nå denne uka kunne jeg senke skuldrene litt.
Jeg bodde forresten hos Brage resten av uka, jeg håper jeg ikke gikk ham for mye på nervene, og så skylder jeg Brages vertsbror, Maxime en takk, han lånte nemlig bort senga si til meg.
Jeg og Brage var flinke og jogget tirsdags morgen, vi (jeg) hadde planer om å jogge flere morgener, men det ble liksom ikke noe av... Vi burde absolutt jogge litt mer begge to (ihvertfall jeg!)
Vi var noen dager inne i Strasbourg, og noen dager var vi rett og slett hjemme.
Strasbourg er en fin by, den er nok penere enn Lyon, men jeg synes ikke den har helt den samme sjarmen, men mange vakre hus, og ikke minst en helt fantastisk kirke! Den var overveldende, rett og slett..!
Og rundt omkring i byen står det små "lokomotiver", inni der sitter det en mann og griller kastanjer, litt morsomt.
Noe som også har vært litt morsomt, er å se forskjellen på vertsfamiliene. Begge vertsfamiliene er mer "åpne" enn min, en litt mer avslappet atmosfære. Hos Brage kom og gikk det venner og familie hele tiden, og de bor i andre etasje over familiens bakeri. Hos min vertsfamilie er det sjelden folk på besøk, og en mye mindre avslappet stemning, men de bryr seg oppriktig om meg, og vil at jeg skal ha det best mulig, så jeg kan tross alt ikke klage på vertsfamilien min.
Jeg fikk også se skolen deres, den var stengt, så jeg fikk ikke danna meg et skikkelig bilde av den, men min skole ser ihvertfall bedre ut fra utsiden! Og de har visst også noen lærere her som ikke er snille i det hele tatt... Det er synd... Til gjengjeld har de to norske jenter som går andreåret her.
I går (fredag) var vi i bursdag til en kusine av vertsbrødrene til Brage, det var litt merkelig, vi kjenner jo ikke henne, men folk er greie mot oss, så det gikk fint.
Idag har vi vært i Strasbourg, shoppet, gått i gamlebyen, gått på sightseeing ( fordi gamlebyen hadde flytta seg siden sist), spist crepe (det er første gangen jeg gjør det siden jeg kom til Frankrike!), og hatt en koselig dag.
Jeg måtte si hade til Oline i kveld, det var litt trist.. Men jeg regner med jeg ser de igjen, før eller siden!
Nå har vi sett en film og skal legge oss. Imorgen tidlig kl. 9 går toget mitt tilbake til Thonon og hverdagen, jeg vil ikke egentlig si jeg gleder meg, men når jeg er kommet i gang igjen så går det nok helt fint. Jeg har hatt en veldig fin uke i Strasbourg, det har gitt meg ny energi og friskt mot.
Men nå slo klokke tolv slag, så jeg får legge meg!
Bonne nuit!
-Tone
På søndag fikk jeg sitte på med vertsfamilien til Lyon, og så tok jeg toget derfra til Strasbourg.
Da jeg kom fram måtte jeg finne et lokaltog som gikk videre til Selestat, det var ikke helt lett, men etter litt om og men og fram og tilbake fant jeg riktig tog og rakk det akkurat.
Da jeg kom fram til Selestat (ca. 20 min seinere) kom Oline og vertsfaren hennes for å hente meg. Åå det var så fint å se Oline igjen! Jeg merket virkelig hvor mye jeg hadde savnet henne..!
Det neste døgnet bodde jeg hos Oline, og praten gikk i et kjør, den eneste gangen vi var stille var når vi sov. Det var deilig å snakke norsk igjen, og det var selvfølgelig mye som måtte oppdateres og diskuteres!
Så på mandag dro vi inn til Strasbourg, vi vandret rundt, handlet, rotet oss bort, spiste og hadde det hyggelig. Så dro vi for å møte Brage og Anders, og det var selvfølgelig kjempe fint å se igjen Brage også!
Det er rart med det, jeg har jo ikke kjent dem så lenge, men som jeg sikkert har sagt før, så vet de liksom akkurat hva du går igjennom, og de har også de samme målene og tankene som meg.
Jeg bodde forresten hos Brage resten av uka, jeg håper jeg ikke gikk ham for mye på nervene, og så skylder jeg Brages vertsbror, Maxime en takk, han lånte nemlig bort senga si til meg.
Jeg og Brage var flinke og jogget tirsdags morgen, vi (jeg) hadde planer om å jogge flere morgener, men det ble liksom ikke noe av... Vi burde absolutt jogge litt mer begge to (ihvertfall jeg!)
Vi var noen dager inne i Strasbourg, og noen dager var vi rett og slett hjemme.
Strasbourg er en fin by, den er nok penere enn Lyon, men jeg synes ikke den har helt den samme sjarmen, men mange vakre hus, og ikke minst en helt fantastisk kirke! Den var overveldende, rett og slett..!
Noe som også har vært litt morsomt, er å se forskjellen på vertsfamiliene. Begge vertsfamiliene er mer "åpne" enn min, en litt mer avslappet atmosfære. Hos Brage kom og gikk det venner og familie hele tiden, og de bor i andre etasje over familiens bakeri. Hos min vertsfamilie er det sjelden folk på besøk, og en mye mindre avslappet stemning, men de bryr seg oppriktig om meg, og vil at jeg skal ha det best mulig, så jeg kan tross alt ikke klage på vertsfamilien min.
Jeg fikk også se skolen deres, den var stengt, så jeg fikk ikke danna meg et skikkelig bilde av den, men min skole ser ihvertfall bedre ut fra utsiden! Og de har visst også noen lærere her som ikke er snille i det hele tatt... Det er synd... Til gjengjeld har de to norske jenter som går andreåret her.
I går (fredag) var vi i bursdag til en kusine av vertsbrødrene til Brage, det var litt merkelig, vi kjenner jo ikke henne, men folk er greie mot oss, så det gikk fint.
Idag har vi vært i Strasbourg, shoppet, gått i gamlebyen, gått på sightseeing ( fordi gamlebyen hadde flytta seg siden sist), spist crepe (det er første gangen jeg gjør det siden jeg kom til Frankrike!), og hatt en koselig dag.
Nå har vi sett en film og skal legge oss. Imorgen tidlig kl. 9 går toget mitt tilbake til Thonon og hverdagen, jeg vil ikke egentlig si jeg gleder meg, men når jeg er kommet i gang igjen så går det nok helt fint. Jeg har hatt en veldig fin uke i Strasbourg, det har gitt meg ny energi og friskt mot.
Men nå slo klokke tolv slag, så jeg får legge meg!
Bonne nuit!
-Tone
Abonner på:
Innlegg (Atom)