På onsdag hadde jeg en rar dag. Jeg starta dagen med en fritime, det er jo alltid greit. Så hadde vi en time fransk, det gikk også greit, bortsett fra at jeg strevde litt med å skrive en definisjon på skjønnhet, men det er jo ikke så greit på norsk heller. Heh, nå måtte jeg finne fram ordboka, jeg kunne ikke huske hva beauté er på norsk, det var litt morsomt. Men så skulle vi ha gym, og jeg var ikke helt i form, litt uggen og kvalm, og da er ikke akrobatikk det du har mest lyst til å gjøre liksom... Så jeg bestemte meg for å gå til infermeriet (sykesøster) og spørre om jeg kunne slippe gymmen. Det gjorde jeg, men da jeg kom og sa jeg hadde vondt i magen og var kvalm, så sa hun med en gang at da måtte jeg hjem i en fart. Jeg skjønte ikke helt hvorfor, jeg var jo ikke såå syk, og jeg liker virkelig ikke å være borte fra skolen mer enn jeg må.. Men det var visst nødvendig, siden det går en epidemi på skolen, og det var en liten mulighet for at det var det jeg hadde, så jeg måtte for all del ikke være i kontakt med de andre elevene, og det skjønner jeg jo. Epidemien er forresten ikke farlig, omtrent som omgangssyken. Men vi er jo så nære på hverandre hele tiden, spesielt på internatet, så det er veldig lett å smitte. Og det hadde vært kjipt om hele skolen plutselig ble syk. Så jeg ble plassert i en sykeseng, med beskjed om at vertsen skulle komme og hente meg senere. Da følte jeg meg passe dum altså, men jeg hadde jo ikke så mye jeg skulle sagt. Så i 1-tiden ble jeg fulgt opp på internatet for å hente alle tingene mine, og så kom vertsfaren min. Han kjørte meg hjem, ga meg en nøkkel, og dro igjen, og det var det. Så nå har jeg vært hjemme i to dager, og har gjort vell, ingenting. og ikke har jeg matlyst heller, så det er litt kjedelig...
Men, på mandag og tirsdag var jeg kjøkkensjef, og det må jeg jo skrive litt om. Det går på rundgang hvem som er kjøkkensjef, og denne uka var det altså meg.
Jeg grudde meg egentlig litt, siden jeg da liksom skal ha kontroll på alt og alle, og jeg har jo såvidt kontroll på meg selv...
Så mandag morgen var jeg på kjøkkenet litt før halv 8. Jeg visste ikke egentlig hva jeg skulle gjøre, læreren var ikke der, og kjøkkenet var mørkt. Men så fant jeg en et hefte som vi pleier å krysse ut hvis ting er reine/skitne i, så jeg fant ut jeg kunne jo starte med det. Det var lettere sagt en gjort, siden jeg ikke skjønte hva som var hva, så jeg krysset litt her og der, og håpet det ble sånn noenlunde riktig. Det kan ikke ha vært så ille, for læreren sa ingenting om det. Men så kom altså læreren, han ga meg et ark med "bestillingen" på maten vi skulle bruke den dagen. Vi har et lager i etasjen under kjøkkenet, der det jobber 4-5 folk, så da leverer man denne lappen til de, og får det man skal ha. Det gikk greit. Og så fikk jeg beskjed om å gå til vaskeriet for å hente forkle til læreren, for det kunne han jo selvfølgelig ikke hente selv. Så ryddet jeg varene på plass på kjøkkenet, og da var omtrent alle de andre kommet. Så da startet vi dagen.
Vi starter med å gå igjennom hva vi skal lage, og sette opp en arbeidsplan og en tidsplan på tavla. Da var det egentlig meningen jeg skulle skrive den, men heldigvis hjalp læreren meg, det er ikke helt greit med alle disse faguttrykkene på fransk. Så fikk jeg beskjed om at siden det var en som var syk, så måtte jeg lage måltidet, som alle de andre, i tillegg til å holde oppsyn med alt, dele ut maten i riktig mengde, og springe ærend for læreren. Det var litt mye på en gang, men det gikk faktisk greit, jeg liker tempo. Vi lå tilogmed før tidsskjemaet når vi skulle gå til lunsj, og det har vi aldri gjort før. Etter lunsj er det service, altså maten skal ut til kundene(elevene). Da står jeg, åå det var gøy, skikkelig gøy. Men altså jeg står i den ene enden av kjøkkenet, og så kommer servitørene med bestillingene til meg, og jeg roper til den av kokkene som har ansvar for det bordet: Allo, 'navnet til personen' dresser quatre entreés, og så kommer det kontant tilbake: Oui chef! Dette går fort, for bestillingene kommer jo på løpende bånd, og det er mye bråk på et kjøkken, så det skrikes en del. Jeg fikk litt kick av det, spesielt fordi de trodde jeg ikke ville klare det, med å gi ordrer på fransk og sånn. Vi fikk servert all maten, og så var det vasking, og da slapp jeg å vaske, så det var ikke så værst å være kjøkkensjef altså.
Vi har to forskjellige lærere på mandag og tirsdag, og alle er enige om at Monsieur Chorier, som vi har på mandager, er den kuleste læreren, Monsieur Demolis, som vi har på tirsdager, er vi egentlig ikke så veldig fan av.
På tirsdag var jeg jo også kjøkkensjef, men da gikk ikke ting riktig så bra. Jeg lagde ikke måltidet, så jeg følte jeg gikk rundt og gjorde omtrent ingenting hele dagen. Jeg hjalp jo selvfølgelig de andre og sprang ærender, men allikevel. Vi var for seine til lunsj, og kjøkkenet så helt bomba ut, men vi fikk nå maten ferdig til riktig tid ihvertfall. Demolis har en tendens til å forsvinne med jevne mellomrom i løpet av dagen, og det er veldig irriterende. Spesielt når maten skal serveres, for læreren skal vurdere retten før den går ut til kundene, så da når han ikke var der, måtte alle bare stoppe opp og vente. Servitørene ble irriterte, og maten ble kald. Når han så kom tilbake hadde jeg litt lyst til å fortelle ham at han faktisk er på jobb, og kan sladre med de andre læreren seinere, for det er det han gjør, eller drikker kaffe. Men jeg sa det ikke, da ville jeg vell blitt utvist omtrent. Til slutt ble maten servert, og vi kunne vaske. Da var læreren selvfølgelig borte igjen, så når vi var ferdig å vaske sto vi sikkert i en halvtime og venta på at han skulle komme og godkjenne vaskingen så vi kunne gå. Så da mista vi pausen vår, og kom for seint til neste time. Men men. Alt i alt synes jeg det gikk bra, og jeg gleder meg faktisk til neste gang jeg er kjøkkensjef!
Men nå tror jeg jeg skal kjenne litt på lufta ute, det er så fin sol.
Og forresten, her er den superkoselig kalenderen jeg fikk i posten av mamma og småsøsknene mine!
À bientôt!
-Tone
