Jajaja, tiden gaar, fort, og godt er det. Her om dagen hadde jeg for foerste gang virkelig lyst til aa dra hjem, bare drite i alt. Men selvfolgelig, jeg ville jo aldri gjort det, jeg har jo bestemt meg for dette, og det kommer jo alltids bedre tider. Humoeret mitt gaar veldig opp og ned for tiden, veldig langt ned og veldig langt opp, jeg kjenner jeg virkelig gleder meg til jul og ferie. Tenk, om en maaned er jeg hjemme!
Nei, nok negativt. Dagen idag er ikke saa vaerst, jeg har 4 timer fri naa, og saa en time matte (som jeg liker) og saa er det helg! Saa jeg kan ikke klage egentlig (bare litt).
Forresten, forrige helg var vi i Lyon igjen, det var et soeskenbarn av mine vertsbroedre som hadde bursdag, han ble hele 18 aar, saa det var skikkelig familieselskap. Vi dro kl. 6 loerdags morgen (som vanlig) og jeg var halvdoed (som vanlig) Vi spiste frokost hos besteforeldrene, og saa skulle jeg og Quentin paa gave-shopping. Det er alltid litt kleint naar det er bare vi to, vi snakker ikke sammen, og hvis jeg sier noe, saa kommer det et nikk og kanskje et lite ja eller ha hvis jeg er heldig. Men vi fikk tak i gave, og jeg kjoepte et par boeker til meg selv. Bokhandler er definitivt farlig for lommeboka.... Det er jo ikke hver dag jeg finner engelske boeker! Jegt haaper jeg kan begynne aa lese paa fransk snart altsaa...
Etter lunsj skulle fetterene vise meg Lyon fra en ungdoms perspektiv. Det var lettere sagt enn gjort, det var visst ingenting for en ungdom aa gjoere i Lyon. Det foregikk omtrent saann: Her er hovedgata, her er de dyre butikkene, her er plassen og her er en kirke. Og det var det. Dessuten var det utrolig kaldt. Saa da gikk vi paa kino, etter aa ha drukket kakao. Vi saa Malavita, ganske merkelig film...
Saa var det plutselig blitt kveld, det blir moerkt saann i 5-tiden naa. Etter aa ha tatt tram i en evighet kom vi til der bursdagen skulle vaere, men jeg hadde trodd vi skulle innom besteforeldrene foerst, der var jo alle tingene mine, men det skullle vi ikke. Saa jeg hadde ikke pynta meg eller noenting, saa det var jo koselig.. Men det gikk greit, de ble ikke sinte.
Saa spiste vi, og spiste, og sang, og spiste og spiste litt til. Foerst kl. halv to (paa natta altsaa) var folk forsynte. Men det var absolutt en hyggelig kveld, jeg ble utnevnt til kveldens prinsesse av bestefaren (en underlig skrue), og fetterne ville laere norsk, fordi de hoerer paa norske metall-band. Saa det.
Men naa skal jeg springe og spise lunsj, jeg holder paa aa doe av sult (noe jeg gjoer ganske ofte) Saa jeg skal fortsette skrivingen etterpaa!
à bientot!
-Tone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar