Ja, jeg er altså tilbake i Frankrike, nærmere bestemt Lyon, hvor jeg skal være i et år. Jeg har vell egentlig vært her i litt over en måned allerede, men tiden går så fort at jeg ikke har merket det engang. Opplegget her er to uker i bedrift og en uke på skole, og etter endt år, er jeg forhåpentligvis dessertkokk.
Det var ikke så greit å komme ned igjen til Frankrike etter en kjempefin sommer i Holmsbu. Jeg kom ned, og gikk egentlig rett i deppe-modus. Det gikk heldigvis over igjen, men det gikk ikke egentlig opp for meg at nå skal jeg søren meg gjøre alt på nytt, før jeg satt her nede. Skape nye relasjoner, ordne papirer, finne venner, ja, skape meg et nytt liv egentlig. Jeg kjenner jo ingen i Lyon fra før, byen er jeg litt kjent med, så den er ikke så skummel, men ensomheten kom krypende igjen.
Så startet jeg på jobb, da var det ihvertfall mennesker rundt meg igjen, jeg er fortsatt ikke helt godvenner med kollegaene mine, men det kommer vell. Kjøkkensjefen er en sopp, som kjøkkensjefer ofte er, men min maître d'apprentissage, læremester (?); dessertkokken, er ordentlig hyggelig. Han er dyktig i yrket sitt, og samtidig pedagogisk. Det er aldri noenting som er noe problem, og jeg har ikke fått kjeft av ham en eneste gang! Så med det har jeg vært skikkelig heldig!
Det blir lange dager på jobb, gjerne 11-12 timer til dagen, så jeg er generelt sliten, men ofte mer fysisk sliten enn sliten i hodet. Vi har pause midt på dagen, 2- 3 timer, noe jeg egentlig synes er en tullete ordning, man får ikke gjort noenting, men det er ganske vanlig her nede. Vi kjører også diverse selskap ganske ofte, ihvertfall et par ganger i uka, som her for eksempel, et bryllup. Da jobber vi gjerne i pausen også, så da blir det ihvertfall lange dager! Men vi lager mye interessant, og når det er selskap blir det jo noe annet en det vi lager til vanlig, og litt veksling er jo ikke å forakte.
Jeg bor på et rom over restauranten, det er helt greit, riktignok ikke noe kjøkken og med felles bad, men det er ganske kort vei til jobb da! Og så er det billig, og så slapp jeg å lete etter leilighet. Restauranten ligger på en øy, i en elv, så beliggenheten kan jeg heller ikke klage på! Det er ganske pent, litt utenfor byen, men det er bare en 20-30 minutter med buss inn til sentrum. 
En tomatdessert som fascinerte meg stort, bloody mary-inspirert, med tomat, selleri og vodka.
Men så har vi skiftet desserter, og denne er ikke på menyen lenger.
Jeg jobber som sagt mye, men når jeg har fri, og hvis jeg ikke bare kollapser på senga, så er det sykt mye å finne på i Lyon, det er en såå fin by! Her ville jeg finne ut hvor lang tid det tar å gå inn til sentrum, og det tar faktisk 1 1/2 time, veldig fin tur langs elva, men det finnes heldigvis busser også.
En av mine favorittplasser, på toppen av byen, ved verdens fineste kirke, og utsikt.
Her har vi altså patisseriet, eller dessert-kjellern, det er virkelig ikke veldig høyt under taket, og ikke plass til flere enn to om gangen. Hver gang vi skal ha noe på kjøl eller sende ut desserter må vi løpe en etasje opp trappa. Vinkjelleren befinner seg videre innover gjennom en dør til venstre i kroken innerst. Det er plass til max 20 tallerkener på benken, så det gjelder å ikke få alle bestillingene på en gang..
Et av mange selskaper, bryllup, bursdager og familiemiddager. Da vil de gjerne har noe annet enn det vi har på menyen, så da får jeg sett mye nytt. Dessertkokken er utrolig kreativ og kommer opp med nye ting hele tiden, gjerne på sparket.
Det første jeg gjør hver dag er å lage mignardises, eller petits fours, som man vanligvis serverer sammen med kaffen etter desserten, men vi serverer det først, så får vi litt ekstra tid til å legge opp desserten uten at gjesten blir utålmodig.
Et bryllup noen uker tilbake, hvor de ville ha fire forskjellige kaker, men kun med sitron, alle fire.
Jeg vandrer rundt en del, og ja, det er så fint!
Et dag jeg plutselig kom over et keramikkmarked, med så mye kult!
På skolen har vi to praksisdager i løpet av den uka vi er der. Det er ordentlig spennede på kjøkkenet, det blir stilt høye krav til oss, og jeg føler vi ble litt kastet på hodet ut i noe helt nytt, men jeg får være kreativ og bryne meg på ting, og ja, det er spennede. Her er den første egenkomponerte desserten min på skolen, vi skulle ta utgangspunkt i en sjokoladeterte og så gjøre noe helt annet med den, noe nytt.
Klassen består av folk med veldig forskjellig nivå, hun som laget denne desserten er allerede utdannet konditor, og er allerede kjempedyktig, jeg lærer mye av henne, og har da noe å strebe etter, å bli like flink som henne.
Vi har også en jente som egentlig er servitør, som ikke har vært på et kjøkken i det hele tatt før, hun henger jo naturligvis litt etter, men lærer fort! Og det skaper samhold, at vi er nødt til å hjelpe hverandre.
Dette var orginalterten, hvor alle lagde det samme, step by step med demonstrasjon fra læreren, før han altså ga oss frie tøyler.
På jobb lager jeg også brød hver dag, sykt godt surdeigsbrød, som får heve over natta, så jeg får lære både det ene og det andre!
À bientôt!
-Tone
