Slappfisk

I går kveld tenkte jeg; Imorgen skal jeg stå opp tidlig, sånn at jeg får gjort masse nyttige ting! Så jeg satte vekkerklokka på kl. 9.
Jeg våkna klokka 9, spiste frokost halv 10, og så langt var alt i rute. Men så gadd jeg liksom ikke mer, så jeg sitter forsatt i pysjen, og har ikke fått gjort noe av det jeg burde gjøre. Så planen min gikk ikke så veeldig bra, for å si det sånn.
MEn, jeg skulle fortelle om lørdag kveld!
Vi (jeg, Anita, Jean-Paul og bestefaren) tok trikken (yey) ned til byen igjen, så gikk et lite stykke. klokka var blitt 8, så det var mørk og kaldt, men så kom vi fram til Georges Brasserie!
Et brasserie er vanligvis et sted man kommer innom for å spise noe kjapt, det er ikke som en gourmet-restaurant, hvor du sitter og spiser i mange timer. Dette her var et unntak.
Men altså, vi kom inn, det var én stor sal, diger sal, ca. 5 meter under taket, og med speil på alle veggene, slik at man fikk inntrykk av at den var enda større.
Det var helt stappfullt, ikke et eneste ledig bord! Bordene sto tett i tett, omtrent som veldig mange langbord, og jeg tør påstå at det var nærmere 200 enkeltbord med plass til to eller fire personer på hvert.
Folk sto i kø for å komme inn; et veldig populært sted, med andre ord.
Vi fikk beskjed om at det var ledige plasser om ca. en halv time, og at vi kunne sette oss i baren. Det gjorde vi, bortsett fra at der var det også stappfullt, så vi sto. Men det var litt av en atmosfære! I et hjørne stod det en gruppe med musikere som spilte jazz, bortsett fra en og annen Lady Gaga-sang.
Plutselig ble det mørkt i hele rommet, og de begynte å spille happy birthday! Så kom den en servitør med kake med lys på og greier til et av bordene. Dette skjedde hele 16 ganger i løpet av kvelden! (jeg telte) Det var mange som hadde bursdag...!
Etter ca. 45 min fikk vi endelig beskjed om at det var et bord ledig, og nå var det kø langt ut på gata for å komme inn, så det var bra vi kom litt tidlig!
Men vi fikk et bord heelt innerst i salen med god oversikt over alt og alle.
Jeg spiste en lokal pølse med svarte linser ved siden av. Men det var naturligvis ikke en vanlig pølse, kjøttet var grovmalt, og den inneholdt pistasjnøtter og urter, noe som ga veldig mye smak.
Bestefaren spiste biff tartar, rått kjøtt med en rå eggeplomme oppå, jeg er ikke så tøff....
Det var en veldig bra helhetsopplevelse, enkle, gode smaker, utrolig profesjonelle servitører, og vi ventet omtrent ikke på maten! Det er virkelig godt gjort, når de har 200 bord!
Desserten var prikken over i'en, sjokolademousse på en slags appelsin-kjeks, og det hele dekket med et tynt lag mørk sjokolade, pyntet med hvit sjokolade.
Alt av desserter, patisseries og bakevarer er helt fantastisk her i Frankrike, det er så nøye laget, små små kaker med bittesmå detaljer som smaker magnifique! Og denne desserten var ingen unntak.
Huset laget også både sin egen øl og vin, tankene sto på hyller oppe under taket over baren med stiger opp slik at de kunne fylle på. Jeg fikk smake på vinen, jeg synes ikke noe særlig om den egentlig...
Men så var vi ferdig og tok trikken hjem igjen.
Jeg vet det ikke høres så fantastisk ut, men opplevelsen var virkelig storartet!

Neste dag (søndag) var vi på et litt mindre sted og spiste choucroute, det er surkål med ørten forskjellige typer kjøtt og pølser, poteter og sennep ved siden av. Jeg trodde liksom at surkål var tysk, men det er visst typisk for dette området. Da får man en diger gryte på bordet, og så forsyner man seg etterhvert fra den.
Det er godt, men surkål er surkål.
Så dro vi hjemover igjen, det tar 3 timer å kjøre fra Thonon til Lyon, selv om vi kjører i 130 km/t....
På veien kjedet jeg meg, og ble plutselig veldig filosofisk. Jeg blir det av og til (ganske ofte)...
Flere ganger om dagen går det opp for meg at jeg faktisk bor i Frankrike! Jeg, meg, lille Tone, som ikke tør noen ting, går på en fransk skole, temmelig langt hjemmefra, og jeg har det helt greit! Jeg er ikke død ihvertfall!
Så begynte jeg å tenke på hvem jeg er, har vært og skal bli, og hvorfor er jeg blitt som jeg er?  Jeg er stadig i endring, selv om jeg fortsatt er den samme gamle. Selv om jeg fortsatt er sjenert og usikker, så har jeg endret meg helt sykt mye det siste året! Og hvordan kommer jeg da til  å være om et år igjen? Kommer jeg til å slutte å endre meg på et tidspunkt? Er det da man har funnet seg selv? Hvor mye av min personlighet har jeg arvet, og hvor mye har jeg fått gjennom påvirkning fra miljøet og personene rundt meg? Hvor har jeg fått mine meninger fra? Er i det hele tatt meningene mine egne? Eller har jeg fått de fra andre?
Men så mistet jeg tråden, fordi det lå en kost i veien. Det skal ikke så mye til for å distrahere meg!

Forresten, før ferien ble vi venner igjen på rommet på internatet!! Ikke spør meg hvorfor, jeg vet ikke hvorfor vi var uvenner i utgangspunktet en gang... Men det gjør ting litt lettere.

Nå skal jeg gå og lage middag, det blir laks idag!
(og jeg har forresten kledd på meg for en god stund siden..)

Salut!

-Tone

Lyon!

Heisan hoppsan, lenge siden sist, ja jeg vet, jeg beklager. Nå har jeg ferie i to uker, det er helt fantastisk deilig! Jeg skal sove, massemasse!
Men, i helga var jeg i Lyon! Vi dro egentlig for å shoppe (ikke si det høyt..) Men det ble også litt byvandring.
Vi dro kl. 6 om morgenen som sist gang vi skulle til Lyon, men i motsetning til sist gang, så ble vi i Lyon, vi dro ikke videre.
Vi kom fram i 9-tiden, spiste baguetter og croissanter hos bestefaren og bestemoren, (det gjør vi aldri hjemme, det er bare når vi er på besøk!) Og så dro vi inn til byen. Jeg og Anita skulle shoppe, mens Quentin og bestemoren skulle til Paris (!) for å besøke Benjamin (eldstebroren), og Jean-Paul og bestefaren skulle et eller annet ( jeg vet ikke hva). Vi tok trikken, hele gjengen.  Jeg liker trikk! Det må være den beste måten å reise på! (selv om den ikke går så langt) Og med en gang en by har en trikk, så er det en ordentlig by.
Så forlot jeg og Anita de andre, og gikk til en butikk hvor de solgte dresser o.l. Så nå har jeg endelig fått meg de rette skoleklærne, og ser omtrent ut som en flyvertinne.
Så vandret vi noen timer rundt i Lyon, gikk i butikker, spiste lunsj, og gikk i litt mer butikker. Jeg liker byen, den er stor, men har allikevel en spesiell atmosfære. Den er ikke så pen som Geneve, men er vakker på sin måte. Den er lite turistifisert, noe som jeg synes er veldig deilig. Det går to elver gjennom byen, slik at byen er delt opp i tre deler, helt av seg selv, en litt rikere, en litt fattigere, og en gamleby.
Etter lunsj tok vi en liten fløybane opp på et utsiktspunkt over byen

Ikke så verst utsikt! 

Det var også en veldig vakker basilika (til høyre) Den var helt fantastisk inni, og utenpå! Veldig rikt utsmykket. 

Den ble bygget for å beskytte byen mot svartedauden, og det klarte den. Alle byene rundt ble angrepet, men ikke Lyon.

Vi vandret litt mer rundt omkring, og så tok vi trikken tilbake til besteforeldrene. 

På kvelden dro vi ut og spiste, det var rett og slett fantastique!!! 

Men det skal jeg fortelle om imorgen, nå skal jeg sove! 

Bonne nuit!

-Tone

Morgenrutiner og litt til

Idag forsov jeg meg, ikke mye, bare 5 minutter, men nok til at jeg maatte stresse veldig og de andre jentene irritert slo paa taklyset med et dunk. Det sier seg selv at vi har akkurat den tiden vi trenger om morgenen, ikke mer ikke mindre, alt er noeye kalkulert! Saa sto vi da der paa badet, som zombier, ingen snakker, men det sminkes, pusses og vaskes iherdig. Saa styrter vi til skapene vaare, med hodet foerst, kaster alle klaerne ut paa gulvet, en haug hver. Saa finner vi til slutt noe passende aa ha paa oss. Jeg trodde foer jeg kom hit at det ikke ville bli noe problem aa finne noe aa ha paa seg, siden vi hadde skoleuniform, og det ville vaere de samme klaerne hver dag, men den gang ei. Vi har nemlig ikke skoleuniform, bare veldig strikt kleskode! I praksis er vi alle like, men de liker aa faa oss til aa tro at vi egentlig kan bestemme selv hva vi vil ha paa oss. Saa det vil si at jeg maatte skaffe meg det jeg trengte av klaer selv, og skape min personlige vri, saa jeg har fortsatt det problemet om morgenen, det er et hardt liv! Det er ikke saa greit alltid aa faa paa seg klaerne heller, ofte (veldig ofte) har stroemebuksa mi faatt hull paa mystisk vis, og skjorta nekter aa vaere nedi buksa/skjoertet... Men naar vi omsider har faatt paa oss klaerne, springer vi ned trappene (vi bor i tredje etasje) for det er absolutt om aa gjoere aa komme foerst til kantina. Hvis vi er heldige kommer vi paa et tidspunkt naar det ikke er koe, men ofte maa vi vente i minst et kvarter. Vi staar der som sauer, og faar utdelt en skje, en skaal med cornflakes, sjokopops eller det som vaerre er, og et glass med juice. Det er vaar fantastiske frokost, og det skal vi klare oss paa helt til 12-12.30 naar det er lunsj. For en uke og to siden satt vi jentene ved et bord sammen, gjerne med noen av guttene ogsaa, men naa vil de ikke sitte med meg og hun som blir holdt utenfor (selvfoelgelig) saa da sitter vi to alene. Det er helt utrolig hvor flinke de andre jentene er paa aa finne et bord hvor det akkurat ikke er plass til oss, eller saa "holder de av" plasser til noen andre.. Uff, jeg beklager, det er ikke saa ille, men jeg blir saa irritert, saa veldig, veldig irritert, sur og sint, vi har vell ikke gjort dem noe? Men jeg skal ordne opp i det, snart, jeg maa bare samle opp nok mot til aa konfrontere jentegjengens leder foerst!... Det er saa mye drama, jeg blir sliten...
Idag hadde vi fritime den foerste timen, det er virkelig et unoedvendig tidspunkt aa ha fritime paa, vi kan ikke sove en time lenger, for internatet stenger halv 8, uansett. Biblioteket er stengt, og det er ingen ting aa gjoere, saa da satt vi i gangen, og ja, gjorde ingenting i en time.
Saa hadde vi Lettres, altsaa fransk, vi driver aa analyserer tekster om store byggverk, jeg skjoenner meg ikke paa det, og synes det hele er ganske kjedelig i grunnen.. Sidekameraten min synes (heldigvis) ogsaa at det er ganske kjedelig saa vi gjoer ikke saa mye, men jeg faar skrive av det mest noedvendige av ham.
Vi har faste plasser, men vi har forskjellige plasser i alle de forskjellige fagene (og klasserom), saa det er ikke saa lett aa huske alltid, og laereren blir like oppgitt hver gang jeg ikke husker hvor jeg skal sitte. I noen timer rullerer vi tilogmed paa hvor vi sitter, det er saa forvirrende! Heldigvis tar klassekameratene mine det med godt humoer.
Saa hadde vi gym, jeg liker ikke gymlaereren, men det er ogsaa den eneste laereren jeg ikke liker! Vi spilte badminton, og hver gang, hver eneste gang jeg slo feil, sa han (med forferdelig aksent) "aao mai godd", kjempe koselig, ikke sant?
Saa var det lunsj, ikke spoer meg hva det var, men det gikk ned.
Saa har vi hatt et fag som ligner paa kunst og haandverk, det liker jeg faktisk, laereren er veldig hyggelig, og jeg er ikke saa vaerst til aa tegne faktisk!

Men naa er det middag igjen!

Au revoir!

-Tone

Livet gaar videre

Jo altsaa, jeg hadde planer om aa skrive igaar altsaa, men saa bare forsvant tiden, og biblioteket stengte....
Men, paa fredag fikk mamma omvisning paa skolen, og hun fikk vaere med i "fransk-for-utlendinger" timen min. Jeg har fransk med en veldig hyggelig laerer som heter Nadine (hun nekter, i motsetning til alle andre laerere, aa bli kalt madame...), 4 ganger i uka, de timene ser jeg faktisk fram til! Selv om jeg maa jobbe hardt, og det er vanskelig, saa trives jeg der med Nadine, jeg foeler at jeg klarer aa henge med, for en gangs skyld!
Saa fikk jeg fri resten av dagen, (bortsett fra mattetimen) for aa vaere med mamma. Vi ruslet rundt i byen, gjorde litt smaating, jeg fikk blant annet skaffet meg bankkonto!! Det er helt utrolig hvor mye papirer som maa til for aa faa det! Vi satt i banken i 1 time, og gikk igjennom og skrev under paa papirer... Vi fant ogsaa en butikk som selger steiner, der var vi lost i sikkert en time der og.. Jeg liker steiner, for aa sidet sann, og en hel butikk full, da ble det vanskelig aa gaa ut igjen altsaa... Saa naa har jeg faatt meg en liten groenn hjerteformet stein rundt halsen, og en veldig fin blaa stein paa hylla! Det er kanskje ikke saa veldig interessant for dere naar jeg tenker meg om, men men...
Kl. 18 kom Anita og hentet oss, vi fikk med oss alt av bagasje, og det var ikke lite, mamma hadde nemlig med masse ting til meg fra Norge, det ble reine skjaere julaften naar vi aapnet den seinere paa kvelden! Vi spiste middag med vertsfamilien, fisk fra innsjoen, jeg tror nesten det er obligatorisk naar det kommer noen nye til byen...!
Paa loerdag gjorde vi ikke saa skrekkelig mye heller, vi hadde en del lekser begge to. Jeg strevde faelt med aa lage en arbeidsplan for mandagen paa kjoekkenet, men saa kom Quentin og hjalp/redda meg, vi strevde lenge med den planen, det var jo helt umulig! Jeg fikk den tilbake fra laereren ferdig retta idag, og det var ikke bra nok, det var skuffende etter saa mye jobb...
Paa kvelden kom foreldrene til Anita paa besoek, saa da ble det skikkelig selskap! Med spising i mange timer, og samtaler og diskusjoner paa kryss og tvers av bordet, alle sammen samtidig! Men det var absolutt veldig hyggelig, det er saa godt aa foele at jeg er en del av et fellesskap! Jeg er oensket!
Paa soendag dro vi aa handlet, for saa aa lage norske kjoettkaker med poteter, brunsaus og ertestuing til lunsj/middag. Jeg tror de satte pris paa det, men Quentin var noe skeptisk til ertestuingen... Til dessert hadde vi Dronning Maud pudding, og det gikk ned paa hoeykant skal jeg si deg! Det var populaert!
Saa kjoerte vi altsaa mamma til flyplassen, og besoket var over for denne gang. Litt vemodig, men mamma sier det ikke er lenge til jul (jeg vet ikke helt om jeg er enig..)
I gaar og idag har jeg vaert paa kjeokkenet, og jeg liker det! Men jeg blir selvfoelgelig sliten...
Men naa skal jeg gaa og spise middag, lurer paa hva det er.. muuligens en uidentifiserbar masse med noe uidentifiserbart kjoett i, men jeg er saa sulten at jeg kunne spist hva det skulle vaere, saa det gjoer ikke saa mye!

Salut!

-Tone

Mat, sukker, og mamma

Jajaja, da sitter jeg har igjen, mamma har akkurat dratt hjemover mot Norge, og helga går mot slutten. Det har vært en fin helg, men jeg skal starte på starten.

På mandag og tirsdag var vi på kjøkkenet, helt utrolig fantastisk! Vi lagde mat! En salat til hovedrett, en stek med potetmos til hovedrett, og plomme-terte til dessert. Ja, jeg vet, ikke verden mest spennende meny, men det var mat! Det er jo liksom det jeg er her for å lære! Det var høyt tempo, og ikke noe somling eller unnasluntring! Læreren går hele tiden rundt i kjøkkenet og roper: Aller aller aller, som kan oversettes med: kom igjen, opp med tempoet, sett igang, bli ferdig!
Men jeg, jeg liker det, jeg får et kick av det, du jobber på spreng for å nå en tidsfrist, alle samarbeider om å nå dette målet, å skape et godt måltid, gode smaker og et tiltalende utseende. Man hjelper hverandre, og klarer å oppnå et håndfast resultat som gir en god mat-opplevelse for den som spiser måltidet. Og så, når retten er levert, så er det ferdig, du kan slappe av, selvfølgelig rydde litt, men slå deg selv på skulderen og si, ja, du klarte det idag også. Dette er hvorfor jeg dro til Frankrike i det hele tatt, jeg elsker matlaging, jeg elsker å stå på kjøkkenet, lukter, smaker, men selvfølgelig også stress og høye forventninger. Frankrike er jo selve mat-nasjonen, gastronomiens hjemland.
Resten av uka var også grei, fransken går framover, men jeg er såå trøtt hver dag! Og jentene på rommet har bestemt seg for å stenge ute meg også, så nå vurdere jeg nesten å be om å få bytte rom til noen på min egen alder, men jeg vet ikke helt...
På onsdag kl. 10 om kvelden, ringte det en alarm, jeg fatta ikke hva det var, før de andre sa at det var brannalarmen! de ga meg teppet mitt, og ba meg følge etter dem. Det var forvirrende altså! Skoleklokka høres ut som en brannalarm, og brannalarmen høres ihvertfall ikke ut som en brannalarm! Men vi gikk altså ut, 300 elever i like oransje tepper, det hele var egentlig litt komisk, men veldig kaotisk, så startet alle de eldre elevene å synge skolesangen eller noe sånt, og det ble nesten litt koselig, med tepper, stjernehimmel og allsang. De ansvarlige voksne synes imidlertid at det ikke var noe morsomt, de ga opp å telle oss, og ba oss gå inn å legge oss. Først etterpå fikk vi vite at det ikke var en test, det var faktisk noen som hadde svidd noe...
Torsdag kveld kom mamma, jeg hadde fått lov til å være ute etter innetid, vanligvis må vi jo være inne kl. 7, men jeg hadde fått lov til å være ute til 10! Sensasjon! Så litt over 8 gikk jeg for å hente mamma på busstasjonen, det var ganske godt å se mamma igjen!..
Vi satt fra oss bagasjen på hotellrommet, mamma hadde fått et rom på skolens hotell, og gikk å spiste middag i skolens gourmet-restaurant, det var veldig fint, og bra mat. Men så måtte jeg altså gå å legge meg, kvelden gikk altfor fort... Da jeg kom på rommet, pusset jeg tenner og sånn, pakket litt, så skulle jeg legge meg, men vet dere hva jeg fant under dyna mi? JO, et heldekkende lag med sukker! Det er jo det man ønsker seg når man er trøtt og vil legge seg...! Det var rett og slett lite koselig gjort... Så etter å ha børstet bort så mye som mulig, la jeg meg, det var litt som å ha sand, eller brødsmuler i senga, bare mer klissete...
Jeg tok mot til meg og spurte den ene romkameraten min om hvorfor i alle dager det var så mye sukker i senga mi!? Hun forklarte at det var de eldre elevenes måte å ønske oss nye velkommen på, bare for å vise hvem som er sjefen liksom... Hun selv hadde fått pepper i senga, og dusjgel på skrivebordet, og i forhold til det, så foretrekker jeg jo sukker da! Men allikevel.....
Nå må jeg legge meg! Så jeg får skrive resten imorgen!

A bientot!

-Tone

Lekser!....

Nå har jeg sittet å gjort lekser i tre timer, og hva har jeg produsert? Jo én heel side med tekst! Det tar sin tid dette her! Jeg skal skrive om Eiffeltårnet, og hva folk mente om tårnet på den tiden det ble bygd, joda det er greit det, men at teksten skal være på fransk, gjør det hele litt vanskeligere... Men altså etter tre timer, med hjelp fra Anita(vertsmor), ordbok og google translate, har jeg endelig fått skikk på ordene, og jeg er stolt av meg selv altså! Nå håper jeg bare læreren blir fornøyd også, og at jeg ikke har misforstått oppgaven eller noe i den duren!
Idag har jeg ikke gjort så mye, sovet lenge, lest, og ja, gjort lekser. Jeg trodde vi skulle på konsert idag, men så sa jeg nei til å være med i sportsbutikken, så da skal jeg visst ikke på konsert heller, det er rart med det...

De siste dagene har det vært litt problemer på internatrommet, både fordi de andre jentene ikke klarer å være stille om kvelden, sånn at jeg blir dødstrøtt dagen etterpå, og fordi det er en jente som blir holdt utenfor. De er så barnslige på det punktet der altså! Masse drama, baksnakking, tisking og visking. Heldigvis tror jeg ikke hun som blir holdt utenfor er helt knust, men sånt er ikke noe gøy uansett!! Vi har også mindre problemer, som at vi er seks jenter, og det bare er en dusj. Så det er alltid store diskusjoner om hvem som skal først og sist og morgen eller kveld. Det er også ganske trangt på badet om morgenen når alle seks skal stelle seg samtidig! Selv om vi har tre vasker, og tre speil, så må man kjempe for plassen sin!
Internatet har rare stengningstider. Kl. 7.30 må vi være ute av rommene, og det er greit nok, for da har vi en halvtime å spise frokost på før skoledagen starter. Men så åpner ikke internatet igjen før kl. 7 på kvelden! Så det vil si at vi som regel har minst en time, og på mandager har vi 4 timer, hvor vi ikke har noenting å gjøre, vi bare sitter der og koper, eller vandrer hvileløst rundt i byen. Og vi må også gå rundt i uniform helt til etter middag, så vi kan ikke gå langtur akkurat!...
Div. småting:
En ting som er litt merkelig for meg her, er at alle rydder opp etter seg, når alle har gått fra kantina etter et måltid, så ligger det ikke igjen så mye som en serviett! Helt strøkent er det! Og det ligger heller ikke godteripapir rundt om i korridorene, eller søppel i skapene. Det gjør at skolen får litt mer klasse over seg med en gang! I Norge gidder jo ikke folk å rydde sine egne tallerkener etter lunsj engang!
En annen ting er mengden kaffe de drikker, (og hvor mye de røyker for den saks skyld..) De er 15 år, og drikker like mye kaffe som en hvilken som helst voksen! (sikkert en grunn til at de ikke er trøtte selv om de ikke sover!..) Og i kantina på skolen får du ikke kaffe i kopp, neida, det står skrevet med blokkbokstaver på kaffemaskinen at: Maskinen er beregnet for skåler, ikke prøv å fylle i glass eller kopper! Ja, så da sitter alle der å drikker skåler med kaffe. Det er umulig å finne en vanlig kaffekopp her, på cafeer får du enten espresso i en fingerbøl av en kopp, eller kaffe i tidligere nevnte skåler. Det gjelder også hjemme hos folk, det finnes ingen mellomting. Ikke at det gjør meg noe egentlig, jeg drikker jo ikke kaffe, det bare fascinerte meg litt..
Vi har gym en gang i uka, og det er virkelig overraskende hvor lite vi gjør i gymtimene. Først tar vi buss (en buss spesielt leid for oss) en strekning som kanskje tar 5-7 min å kjøre, (vi kunne gått!) til den lokale idrettshallen (selv om vi har mer enn god nok gymsal på skolen..) så skifter vi, så snakker læreren i minst en halvtime, så varmer vi opp litt, så spiller vi ball av et eller annet slag i kanskje et kvarter, så snakker læreren mer, vi tøyer ut, skifter, og tar bussen tilbake. Man blir ihvertfall ikke svett av det!

Men nå skal jeg gjøre litt mer lekser, ønsk meg lykke til med det!..

Au revoir

-Tone

De smaa ting

Hei og velkommen tilbake!
Naa sitter jeg paa biblioteket igjen (og irriterer meg over tastaturet, igjen..)
Denne uka har vi vaert paa kjoekkenet mandag og tirsdag, og vi fikk faktisk se matvarer! Et stort skritt framover..! Vi startet paa mandag med aa kutte groennsaker, og fortsatte paa tirsdag med aa kutte groennsaker... Og naa er det torsdag og hendene mine stinker fortsatt loek.. Vi har altsaa ikke laget mat, vi har bare kuttet groennsaker i brunoise (1*1 mm, terninger) og julienne (1*1*5 mm, fyrstikker) Dette gjorde vi ganske mye av i fjor i Norge ogsaa, saa da har jeg ihvertfall faatt bruk for den kunnskapen! Naar jeg var ferdig aa kutte, tok laereren mine groennsaker, viste de fram til hele klassen og sa at dette var perfeksjon! Jeg maa innroemme jeg ble litt glad da!
Paa mandag etter skolen tilbrakte jeg resten av dagen med pappa, siden han ikke reiste foer dagen etterpaa. Vi gjorde egentlig ikke saa mye, vi sullet rundt i byen, handlet litt, drakk kaffe..
Men saa kl. 5 skulle vi moete James for at han skullle vise oss et bra sted aa spise. Det viste seg aa vaere lettere sagt enn gjort, siden kl. 5 er restaurantene stengt her. Man spiser ikke middag foer i 8-9 tiden her. Men saa kom james med det forslaget at vi kunne jo spise hos ham! Ja, hvorfor ikke tenkte jeg. Det var en veldig koselig kveld, det var bare meg ,pappa, James og broren hans, James sto for matlagingen, og broren sto for pratingen. Saann ville man ikke gjort i Norge! og da vi proevde aa si takk for gjestfriheten, bare viftet de det bort aa sa at det var helt vanlig!
Tirsdag morgen dro pappa, saa naa er jeg paa egenhaand igjen.
Forresten, jeg forstaar mer og mer, det er faktisk helt utrolig hvor fort det gaar! Naa trenger jeg nesten ikke oversetter i timene lenger!
Og til slutt, i dag hadde vi en slags soete ostepop til frokost, meget merkelig....
Men naa maa jeg springe til timen!

Salut!

-Tone