Le Gai Soleil

Tja, da her jeg vært på utplassering her i nesten to uker. Det går greit, men det er litt i overkant mye posesupper og pulverblandinger for min smak. Utover det er folk hyggelige, jeg lager for det meste desserter, og legger opp en del forretter. Menyen så lovende ut, men så viser det seg at vi selger veldig lite av den, siden mesteparten av kundene er demi-pensjonærer, det vil si at de bor på hotellet og spiser middag i hotellets restaurant hver kveld, med litt lavere standard på maten for en lavere pris. Resultatet er litt klæsj-klæsj mat, og litt fort-i-svingene mat. Og siden vi selger såpass lite av a la carte-menyen er ikke den fisken akkurat så fersk lenger kan man si. Så, ja litt skuffende. De har veldig masse fancy utstyr da, som for eksempel stekeplaten som forteller deg når pannekakene må snus, eller mixeren som både hakker, pisker, blander og koker. Så man bare stapper ingrediensene oppi og slipper å tenke så mye. De skal ha pluss for at de lager yoghurt selv da, riktignok med melkepulver, men allikvel. Og syltetøy er de veldig gode på. Men utover det er har jeg litt inntrykk av at de ikke vet heelt hva de holder på med.

Sånn ser det ut her, det er en ski-landsby, nå er det virkelig sesong, og du kan ikke gå to meter uten å finne folk i fullt slalom-utstyr. 

Jeg bor på et lite rom på loftet på hotellet, men jeg har takvindu, så da er det greit.

De har en luftballong her, det er kult.

De har kilometervis med langrenns-løyper her, så de måtte selvfølgelig testes ut, selv om 3 plussgrader er litt i varmeste laget, føret var ikke topp, for å si det sånn.

Det var fint vær, så humøret var der allikvel.

Det er ganske bra fjell her.

Det kom pluselig tåke.

Så litt desserter; dette er en Baba au rhum. Du tar en kake, dynker den i rom, plusser på litt krem på boks, fiks ferdig dessert. Relativt populær. 

Pæreterte, den er ihvertfall hjemmelaget da.

Det heter sjokolade-fondant, jeg kaller det sjokoladekake, den er overhode ikke flytende. En fondant skal være flytende i midten. Og ja, det var valentinsdag. Hvorfor bilder nekter å snu seg riktig vei vet jeg ikke. 

En amuse bouche, rødbet-suppe med pistasjnøtter, en av de bedre, men ser litt trist ut da.

Jeg liker veldig godt at midt i tørrvarelageret har de en hel vegg med rotehyller, bestefaren her liker godt gjør-det-selv.

Varmt-avdelingen, det pleier ikke å være så ryddig.

Dessert-avdelingen, her tilbringer jeg mye tid.

Restauranten er stengt på onsdager, så da har vi fri. Jeg og en servitrise fant ut vi skulle ta en skitur, hun hadde gått på langrennsski kun en gang før, men det gikk helt fint. Dette er Sixt-fer-à-Cheval.

Veldig bra fjell, men sol hadde de ikke. Vi måtte rekke ski-bussen, men vi skal dra tilbake og utforske en annen dag.

Dette er salongen på hotellet, den er som regel fylt opp av kort-spillende turister iført skiutstyr. 

Det finnes minst 10 butikker med lokal-produsert mat her, det går for det meste i pølser, ost og syltetøy. Og likør da.

Det tror jeg får greie seg for denne gang, nå skal jeg gå på jakt etter en støvsuger. 

À bientôt

-Tone

Vinterferie på forskudd

Det startet med at jeg spurte om jeg skulle møte opp på utplasseringen søndag kveld eller mandag morgen. Fordi jeg skulle til Lyon og møte Pappa, og fordi, tja, det er jo greit å vite. Så fikk jeg vite at de ikke hadde plass til alle oss tre jentene med en gang. Så pluselig var vinterferien min framskjøvet med 4 uker. Så mens (nesten) alle de andre i klassen dro på utplassering, tok jeg vinterfeien på forskudd og dro til Lyon for å tilbringe helgen med Pappa. Det var meget hyggelig. Vi var ute å spiste, vandret rundt i byen, besøkte basilikaen ( jeg er veldig fascinert av den), gikk på marked og kafé. Jeg satte virkelig veldig pris på at pappa kom ned en tur, det hjalp absolutt på humøret. 

Hesten, Lyon's mest kjente møteplass. Her står det alltid en masse folk og henger mens de speider i alle retninger og kikker bekymret på klokka. 

Lyon by night. Det var så veldig fint opplyst, men mobilen min liker jo ikke å ta bilder i mørket.

Plassen med hesten. Veldig bra plass. Skikkelig stor. Ikke noe liksom-plass.

Vi bodde på et bittelite hotel med en bitteliten heis, like ved dette teateret. 

Pappa tok seg bra ut som franskmann. Med baguetten på plass.

Institute Paul Bocuse..

Så dro jeg til La Rochelle, for å besøke Eilif, det var også veldig hyggelig. Jeg koste meg og slappet av. Vi lagde mat, drakk vin, pratet til langt på natt, og sånne ting som seg hør og bør. Jeg fikk se skolen der, og presterte å ikke finne butikken. Og jeg så havet, det store havet, som fanger deg, så du blir stående å stirre, lenge. 

Havet. Fantastisk.

Vi gikk en tur i byen, jeg likte byen, den gamle delen for seg og den nye for seg. Ikke noe sånn mix'n match som Thonon. Selv om Thonon har sin sjarm også da. 

Vi besøkte en kirke og to, jeg må liksom inn i kirker, sånn er det bare. 

Jeg fant et fint hus, så da måtte jeg stoppe opp midt på en parkeringsplass og leke turist.

Utsikten....

Havet.

Så tok jeg toget hjem igjen, sto opp halv 6 om morgenen, og var ikke hjemme før i 7-tiden på kvelden. Det blir mange timer med tog det.. Da jeg kom hjem fikk jeg vite at de hadde ikke plass til meg på utplasseringen før på søndagen, så da hadde jeg plutselig tre dager mer ferie som jeg ikke hadde regnet med. 

Så jeg kjedet meg litt, gikk på kino, og så fant jeg en fin fasade.

Nå er jeg i Samoens på utplassering, her skal jeg være i 4 uker. Første dag på kjøkkenet var i går, idag hadde jeg fri. Jeg har gått på ski og lest en bok. Jeg skal skrive litt om utplasseringen en annen dag, men nå skal jeg sove.

À bientôt

-Tone

Værsågod å sitt, Herr Spøkelse

Vi er endelig ferdig med eksamens-uka. Både elever og lærere er trøtte, sykt trøtte. I siste time idag var læreren helt skrullete. Vi starta timen med å ønske Herr Spøkelse velkommen, ba ham sette seg, ta av lua og følge med. Så fortsatte vi med allsang, deretter fortalte læreren litt om livet sitt for tiden, det er ikke så greit med små barn... Vi fikk også vite at kona hans er sykt god på å lage couscous. Hun er couscous-dronningen. Så brukte vi resten av timen til å se på youtube-videoer. Om jordskjelv.
Ellers har det ikke skjedd veldig mye morsomt siden jul, for å være helt ærlig har jeg vell egentlig vært i dårlig humør siden dess. Men det trenger vi ikke å utbrodere. Neida, joda. Livet går opp og ned.
Jeg har ikke tatt noen bilder siden sist heller. Været har dessuten vært rimelig grått. Nå snør det da, det er absolutt en forbedring.

Nå skal jeg pakke, imorgen drar jeg til Lyon, på mandag til La Rochelle. Jeg har nesten en uke ferie. Så skal jeg på utplassering oppe i fjellene et sted. Da får jeg kanskje litt mer interessante ting å skrive om.

Bare for å dra innlegget litt ut: Gai Soleil
For spesielt interesserte som lurer på hvor jeg skal på utplassering.

Og så, for å understreke det hele: I spy
Det har absolutt ingenting med noenting å gjøre, og ihvertfall ikke med saken, sånn hvis du lurte.

Nå måå jeg pakke.

-Tone

Tigerstaden

Hver gang jeg har satt meg ned for å skrive de siste ukene, så bare, åhr, nei, orker ikke, dessuten måå jeg absolutt rydde under senga. Så det beklager jeg.

Nå sitter jeg på flyplassen, her skal jeg sitte i syv timer til. Jeg har allerede vært her i tre. Det er begrenset hva man kan gjøre på en flyplass. Så da klarte jeg å overbevise meg selv om at det var på tide å skrive litt kanskje..

Jeg har altså vært på utplassering i Oslo i nesten 5 uker. Det har vært bra dager og dårlige dager, men alt i alt en bra opplevelse. Og så er det jo alltid lærerikt.

I starten var det litt vanskelig å tilpasse seg, men det er jo bare fordi jeg er sta. Om det er bra eller dårlig er en annen sak. Når man kommer til et nytt sted er det akkurat som man må glemme alt man har lært, og lære det på nytt. Ihvertfall når det gjelder kokkeyrket. Jeg strevde da med å innse at jeg bare var nødt til å holde kjeft, si ja og ha, og gjøre det på deres måte. Jeg innbiller meg jo at jeg kan littegrann etterhvert, men det gjaldt altså ikke her. (Merk: innbiller; ikke: vet). Sjefen sa en av de første dagene at jeg kuttet som en pirat. Det var ikke et kompliment, for å si det sånn. De gikk såpass i detalj at de var nødt til å vise meg hvordan ta av bladene på en timian-plante. Litt høyere nivå her enn restauranter jeg har jobbet på før, for å si det sånn.. 

Jeg har gjort mye kutting, plukking, hakking og vakumering. Altså det vi kaller mise en place på fagspråket. Eller forberedelser om du vil. Men det er greit, det må til. Det er klart det er litt kjedelig i lengden, men man må bare gå direkte i zen-modus, som en av de på kjøkkenet sa til meg. 

Nå på slutten har jeg fått være med å legge opp en del også. Da får du ihvertfall følelsen av at en er med på servicen. Og får opp pulsen litt. For det er det jeg liker best egentlig. Det kicket når det kommer masse bestillinger på engang, men man allikevel klarer å bevare kontrollen. Det er selvfølgelig dritt når man da mister kontrollen, men den tid den sorg. Her kaller de det å svømme. Eksempel: "Idag kommer jeg til å svømme as, jeg har ikke kuttet nok persille." Eller "Shit, nå kom det 8 biff tartar på en gang, vi svømmer!". Eller eventuelt "sitter i sausen".

Jeg har jo vært her sammen med Leah, hun er (skal bli) servitør, og går i klassen min. Det har vært koselig det. Spesielt det å ikke reise alene, for en gangs skyld. Det er jo ikke så ofte jeg har reisefølge akkurat. 

Men som alltid, etter et par uker går det meg på nervene å ha noen rundt meg 24 timer i døgnet. Men igjen, vi har kost oss. 

 Vi bodde på Grorud de to første ukene. Det ble mørkt før vi gikk på jobb. 

Vi var på sightseeing på Aker brygge.

Vi fant et bål på julemarked i Spikersuppa

 Vi bakte pepperkaker og skrev navnene på alle som jobber på LeBenjamin. Vi fikk også hver vår pepperkake!

Det ble laget julekrans av vinkorker.

Vi var på sightseeing i Telthusbakken. 

 De siste tre ukene bodde vi nesten på st. Hanshaugen. 

Fisk.

Opplegging.

Dessert

Petit four

Kjøtt

Meg. Og sjarlottløk.

Mega-makron.

Snøen kom i går kveld. Etter at vi hadde ventet på den i nesten fem uker. 

Vi var glade.

Så, det får greie seg for denne gangen. Nå skal jeg hjem til Haugesund. Og så er det snart juul! Jeg har strevd veldig med å komme i julestemning i år. Men den har kommet nå de siste to dagene. Så Nå er jeg klar.

Skal bare sitte 6 timer til på flyplassen.

À bientôt

-Tone