onsdag 25. februar 2015

Tilbake på bånn

Obs! Klageinnlegg.
Jeg trodde alt gikk bedre denne gangen, følte jeg fiksa ting, lage kaker, det får jeg til. men neida, bam, du fikser det ikke, kommer midt i trynet, jeg er så jævlig lei, kan det ikke bare være bra for en gangs skyld, jeg passer ikke inn i verden klarer ikke å omgås folk. Jeg klarer dessertdisken alene, aperitif, amuse bouche, kan de fleste forrettene, jeg strever med hvilke tallerkener som skal til hvilken rett, den samme retten kan ha opp til 4 forskjellige tallerkener, alt etter hvilken meny den tilhører. Og ja, hvis jeg begynner på jobb kl. 9 om morgenen, så er jeg på jobb kl. 9 om morgenen, jeg er ikke på jobb halv 9  eller halv 10, for den saks skyld. Men jeg har skjønt det nå, burde ha sett det, man burde visst være på kjøkkenet 10 min før, jeg ser ikke sånt av meg selv. De andre er jo ikke på kjøkkenet før 9 uansett. Jeg er ikke nok tack-tack, jeg burde helst gi kjøkkensjefen øsa før han vet at han trenger den selv. Det går bedre nå, jeg kjenner litt mer til rutinene, vet hva de trenger. Men så får jeg høre om andre utplasseringselever som var så sykt flinke, og skjønner at jeg er faktisk over gjennomsnittet treig og dum. Jeg vil så gjerne gjøre det bra, vil at de skal se det jeg gjør og tenkte bra! Hun er flink. Men det de sitter igjen med er at jeg er treig, sjenert og lat. Men jeg vil ikke være det, jeg prøver, jeg har vårt her i to uker, det er jævlig mye ting å sette seg inn i. Alt er nytt, jeg lager en paideig og får beskjed om at nei, nå er du ikke på skolen, her bruker vi smelta smør og nei, her veier vi ikke opp ingrediensene, bare putt de oppi den maskinen der og spe på med pulver hvis det ikke blir riktig konsistens. Ergo alt du har lært kan du glemme, her gjør vi det på vår måte og det forventes at du gjør det samme. Men føler seg som en unge som ikke kan en dritt og må spørre om hver minste ting, som igjen irriterer de andre og forteller dem at jeg ikke klarer å ta initiativ og fikse ting på egenhånd. Og nei, når selvtilliten er på bunn er ikke det så greit. Jeg blir spurt om å lage en omelett til personalmat og får helt krupp fordi jeg er nesten sikker på at det ikke kommer til å bli bra, og ganske riktig, nei, sånn lager vi ikke omelett her, nå skal vi vise deg hvordan man lager omelett.
Det verste er at jeg ikke skjønner helt hva jeg gjør feil, men det er mest personligheten min det er noe galt med.
Er bare så lei av at jeg må ned på bånn igjen, hver gang jeg føler det går bra. Nei da,  skal ikke ha noe selvtillit nei, den må vi se å få røska bort.

3 kommentarer:

  1. Det er ikke DEG det er noe galt med, Tone!

    Det er DEM! DET ER DEN SOM KJEFTER SOM EIER PROBLEMET, ikke den det går utover! De har en dårlig dag (sausen svei seg, de forsov seg, har en sur kone/ektemann, en pirkete sjef, en hund som tissa på gulvet …). Og så er det «deilig» å la surskapen gå ut over noen andre. (Men å la surskapen gå ut over andre, er som å pisse i buksa…. Det er ikke så lenge det er varmt …)

    Men det er lettere å kjefte og pirke, bryte andre ned, når man har en dårlig dag. I stedet for å la der være litt slingringsmonn (så lenge ingen dør av det). I stedet for å SKRYTE av hverandre og bygge opp god stemning og munter matglede.

    Kjefting hører til kokkeyrket, har jeg hørt. Men det betyr ikke at du må videreføre det, når du starter eget. Du kan bruke disse opplevelsene og følelsene til å stake ut kursen for hvordan du vil behandle dine ansatte, når du skal lede andre.

    Så, husk å PUSTE MED MAGEN! La dem rase fra seg, men IKKE ta det inn. De mener det egentlig ikke. Det er bare dagsformen. Bare gjør som du får beskjed om, og vit innerst inne at du kan(nesten) ALT du trenger å kunne. Alt du trenger å kunne for å starte for deg selv! :D

    SvarSlett
  2. Dette er mitt vitnesbyrd om det gode arbeidet til sjef Eli Dodoru som hjelper meg .... Jeg er Ann Earnis fra Nord-Carolina USA. ved hjelp av dette stavebeslag, mannen min som forlot meg i løpet av de siste tre årene, kom tilbake, til slutt møtte jeg denne mannen på et bloggsted som var postet av en av kundene for å få hjelp, jeg forklarte alt for ham og han fortalte meg om en stavebeslag som han visste om, og han ga meg whatsapp for å skrive til stavebeslag for å fortelle ham om mine problemer. På bare 2 uker kom mannen min tilbake til meg. Jeg vil bare si takk til denne sannferdige og oppriktige stavekasteren, sir alt du fortalte meg har skjedd og takk sir. Vær så snill, jeg vil fortelle alle som leter etter en hvilken som helst løsning på problemet deres, å vennligst konsultere dette stavebeslag, han er ekte, han er mektig, og uansett hva stavekasteren forteller er hva som vil skje, fordi alt det stavebeslag fortalte meg kom å passere. Du kan kontakte ham på: whatsapp +2349015088017

    SvarSlett
  3. Dette er mitt vitnesbyrd om det gode arbeidet til sjef Eli Dodoru som hjelper meg .... Jeg er Ann Earnis fra Nord-Carolina USA. ved hjelp av dette stavebeslag, mannen min som forlot meg i løpet av de siste tre årene, kom tilbake, til slutt møtte jeg denne mannen på et bloggsted som var postet av en av kundene for å få hjelp, jeg forklarte alt for ham og han fortalte meg om en stavebeslag som han visste om, og han ga meg whatsapp for å skrive til stavebeslag for å fortelle ham om mine problemer. På bare 2 uker kom mannen min tilbake til meg. Jeg vil bare si takk til denne sannferdige og oppriktige stavekasteren, sir alt du fortalte meg har skjedd og takk sir. Vær så snill, jeg vil fortelle alle som leter etter en hvilken som helst løsning på problemet deres, å vennligst konsultere dette stavebeslag, han er ekte, han er mektig, og uansett hva stavekasteren forteller er hva som vil skje, fordi alt det stavebeslag fortalte meg kom å passere. Du kan kontakte ham på: whatsapp +2349015088017

    SvarSlett