La Petite Sirene

Jeg kan først som sist oppklare det, nei, jeg kommer ikke hjem nå. Nå har jeg to måneder med utplassering.  Helga som gikk var den siste helga hos vertsen. Og nå er jeg vell installert på en restaurant som heter «La Petite Sirene» (den lille havfruen) som har danske eiere. Men det har jeg jo gjerne fortalt om før? Uansett. Jeg har holdt på å pakke hele helga. Jeg har altså så sykt mye ting og tang! Jeg kan ikke skjønne hvor alt sammen kom fra… Så på mandag satte jeg mesteparten av tingene mine på et rom på skolen, hvor de skal stå i sommer. Så har jeg sånn 30 kilo til med bagasje med meg da.. Men det er ikke så lett å pakke for 4 måneder heller.. Tirsdag morgen sto jeg opp kl. 6, og kom hit til restauranten ca. kl. 8. Så litt etter 9 var vi i gang på kjøkkenet. Jeg gjorde ikke så veldig mye, men det er fordi vi ikke hadde mer enn 15 gjester, og jeg har jo peiling på hvordan de gjør ting her enda. Men jeg har sett og observert. Kokkene er i hvert fall sykt hyggelige, og det er en lettelse. Kjøkkensjefen hadde også sagt til meg før jeg kom at han skulle sette med rett i varmretter, for å se hva jeg duger til, men jeg slapp det. Jeg gjorde litt småting, laget salat, marengs, saus og sånt. Så kl. 11 var det lunsj, da samles hele staben for å spise sammen, det er hyggelig. Restauranten er en familiebedrift, men det er en litt spesiell familie da. Moren er eier. Det er greit. Sønnen er kjøkkensjef, det er også greit. Men så er det faren, han jobber på kjøkkenet, og så er det den nye mannen til moren, han jobber i service. Og det synes jeg er spesielt, de bor her sammen alle sammen. Litt spesielt og, å bo sammen med både mannen og eks-mannen sin.. I tillegg er det tre kokker som jobber bare om sommeren, og tre-fire jenter i service. Og selvfølgelig meg og en jente fra klassen min. Kl. 14 fikk vi beskjed om å avslutte, da var det pause, til kl. 19… Sånn skal det være hver dag. Det er bra med pause altså, men det er virkelig ingenting å gjøre her… Når det er fint vær, greit, ,man kan bade og sole seg, men da høljet det ned… det er laangt til nærmeste by… så da satt vi altså på det bitte lille rommet som vi deler, vi har ikke internett, ikke mobildekning, og så vidt plass til å snu oss…  Menmen, vi er ved godt mot, jeg tror dette blir gøy. Vi er jo her for å jobbe, selv man kunne tro det var ferie av og til..! 

Idag var det masse folk, det er jo fridag, så da kommer det mange. Vi hadde ca. 95 personer til lunsj, og jeg tipper det blir enda flere til middag. Men det var gøy, å se litt hvordan det er på skikkelig liksom. Hvordan kokkene er når de er stressa. Og ikke minst hvordan jeg fungerer når jeg er stressa. Jeg gjorde ikke så mye feil idag da, det eneste er at jeg må jobbe raskere, men det var jeg jo klar over fra før. Jeg har stort sett laget perche (en liten fisk som kommer fra innsjøen her) og pommes frites gjennom hele servicen, men det er helt greit. Jeg merker ikke at tiden går før den er gått. Egentlig så har vi jo pause fra kl. 14, men idag jobbet vi liksågodt til halv 5. Jeg føler jeg kan jo ikke bare gå midt i servicen heller.. Men det er helt frivillig altså, de vil gjerne at jeg skal gå kl. 2, det er jeg som insisterer på å bli. Vi har jo ingenting å gjøre i pausen uansett. 

Men nå skal vi gå å spise middag! Det kommer bilder etterhvert, jeg lover! 

Salut!

-Tone