Hvem er du?

På mandag lagde vi crepe, for første gang, det var ikke så vanskelig. Og så kokte vi i stykker en laks.
På kvelden var det engelskklubb, vi spiste kjeks og var melankolske fordi det var siste gangen. Etterpå sa vi hade til hun som hadde vært leder for klubben, hun er fra usa. Det var sykt rart da, istedenfor å si ha en fin uke, så var det; ha et fint liv!...
På tirsdag var vi i kantina, og jeg fikk lov til å skrelle epler! Istedenfor å kutte tomater som vanlig. Men altså, det er ikke sånn kjempe gøy å kutte epler i flere timer heller da.. Men sånn er det når man skal lage eple-terte til 300 personer!
På onsdag klatret vi i gymen, jeg klarte å klatre helt opp til toppen, etterpå var jeg sykt stolt av meg selv! Jeg klarte til og med å sikre en annen jente.
Etter skolen var det syklubb, som vanlig. Vi er jo ferdige med kjolen, så nå har vi begynt på egne prosjekter. De andre syr penalhus, og jeg syr swing-skjørt. Der har du meg. Men jeg tror det blir kult da.
På torsdag gjorde vi ikke noe spesielt, torsdagen er alltid veldig lang, vi har bare teori hele dagen, og jeg er ikke ferdig før kl. 18.. Vi skulle spise i elev-restauranten på kvelden da, det er jo alltid hyggelig, men så slapp alle de andre jentene inn, bortsett fra meg, da var det fullt. Det var kjipt, for da måtte jeg spise alene i kantina. Fordelen var at jeg fikk slappet av alene på rommet etterpå da, for det tar som regel 5 ganger så lang tid å spise i restauranten som i kantina. Det er veldig hyggelig og koselig og gøy og alt sammen å ha folk rundt meg hele tiden, men jeg er fortsatt en person som trenger å være litt alene av og til og da.
Fredag skulle klassen få vite hvor alle skal ha utplassering og ikke minst med hvem, jeg visste jo hvor jeg skulle, men alle de andre var helt i hundre, og det smitter jo. Det er jo tross alt nesten to måneder dette her, så det er jo greit å havne på et bra sted med folk man liker. Egentlig skulle de ha fått vite det torsdag, men så ble det utsatt til fredag kl. 10. Men da vi kom til møtet, fikk de vite at, nei, de skulle få vite det kl. 12. Så da kl. 12 var det ganske høyt spenningsnivå, men heldigvis ble de fleste fornøyde med hvor de skulle og hvem de skulle med. Bortsett fra tre stykker som drar alene, hver for seg til små restauranter oppi fjellene en plass. I utgangspunktet trodde jeg at jeg skulle være alene på utplassering, men så viste det seg at det er en annen jente fra klassen som skal på samme sted som meg! Så det var jo en hyggelig overraskelse. Jeg er ikke super-nær venninne med henne, men går helt fint, jeg gleder meg til utplasseringen uansett. Restauranten ligger helt nede ved vannet, så når vi har fri kan vi både og sole oss, og virkelig ta livet med ro! I teorien skal vi ihvertfall ha to dager fri i uka, så det kan bli bra. Selv om det jeg gleder meg aller mest til er å jobbe da.

Så, i helga var vi i Grenoble, eller, egentlig oppi fjellene i nærheten av Grenoble. Fordi, (dette er komplisert), vi skulle feire 40 års bryllupsfest for tanta og onkelen til vertsmoren min. Så da skulle hele familien samles, i tillegg var det en overraskelsefest, så tanta og onkelen visste ingenting. Det var jo litt merkelig for meg, midt oppi storfamilien liksom. Hver gang det ankom flere folk (vi kom aller først) så måtte man jo ta runden og hilse på alle sammen med kyss på begge kinn, både unge og gamle. Så folk kom bort til meg og bare; så hyggelig å se deg, hvordan går det, har du det bra for tiden, hvem er du egentlig? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg forklarte at nei, jeg er ikke datter av den eller den, jeg er la norvegienne, jeg går på skole her, jeg bor hos Anita, og Anita er niesen til brudeparet. Men folk var absolutt hyggelige da, selv om jeg må innrømme at det ble litt kjedelig på et tidspunkt. Det er jo ikke grenser for hvor lenge de skal spise! Vi ankom i 11-tiden, (om morgenen altså) man begynte å spise halv 1, og vi var ferdig i 21-tiden. Men det var fint å se hvordan en typisk fransk familiefest utarter seg da. Det går med mye vin, for å si det sånn. Så mellom hovedretten og desserten skulle det danses, jeg slapp ikke unna jeg heller.. Så se for deg onkler, tanter, besteforeldre, sønner, døtre og nieser i en herlig blanding på dansegulvet, mens tradisjonell fransk musikk hamrer ut gjennom musikkanlegget. Og så midt oppi det hele springer de minste barna mellom beina på deg og leker sisten. Stakkars restauranteier sier jeg bare... Neida, joda. Det var, hm, en interessant opplevelse. Og koselige folk, absolutt. Det var nok også siste gangen jeg så bestemoren og bestefaren til vertsbrødrene mine, de er de jeg er blitt mest glad i i familien her besteforeldrene altså). Neste gang vfamilien skal til Lyon, eller de hit, så har jeg utplassering, og så er det sommerferie!
Jajaja, idag har jeg fri, jeg har ikke gjort en eneste fornuftig ting, men nå skal jeg pakke kofferten for uka, og så tenkte jeg å gå en tur.
Her er diverse bilder fra Lyon som ikke kom med i forrige innlegg (jeg har dessverre lite bilder fra denne uka) og diverse andre bilder

En liten del av vår etterhvert ganske store origamisamling på internatrommet

Fra en tur, du ser uværet nærmer seg...

Samme turen, et kvarter tidligere, mer mot vest

Da vi havnet midt i et rennesanseopptog i Lyon...

Og så havnet vi på en japansk convention for gaming og anime

Hovedparten av de som var der var kledd ut som spill-karakterer, ikke spør meg hvem
dette er, jeg har ikke peiling på gaming..

Så fant vi en sykt kul vegg, det var omtrent som om du kunne fortsette å gå rett inn i bildet...

Vi tok funiculairen (en slags fløybane) opp til kirka, som er helt fantastisk overdådig

Jeg liker utsikten fra toppen, Lyon er fin, i fint vær

Jeg, Daniel og Karen var på bowling, jeg tapte ganske kraftig...

Vi avsluttet dagen på restaurant, koselige folk as! (bilder er stjålet fra Daniels blogg)

Så, fra den siste uka, her i Thonon, det har vært sykt fint vær!

Vår favoritt-fontene. Jeg og Leah har planer om å flytte inni dette huset her, hvis vi da ikke kjøper husbåt istedenfor...

Det ble visst et langt innlegg allikevel...!

À plus!

-Tone