Chamonix del to

En hovedrett, kalv, med en blanding av friske og smørdampede grønnsaker. Jeg vet ikke helt hva som skjedde med sausen... 

En annen hovedrett, andebryst langtidskokt på 57 grader, eplegnochi med oliven og paprika, og appelsinsaus.

En forrett nr. to, erte- og myntesuppe, gressløkkrem, foccacia med marinert krabbekjøtt. Det hele overdrysset med urter og olivenolje. 

En dag vi hadde en veldig stor gruppe som hadde reservert hele restauranten, ble rametten servert sånn. Dette er oliven- og parmesan madeleine.

Gougères, som er salte choux eller altså vannbakkels med ost.

Chevre-krem med urter og en liten soltørket tomat.

Vi hadde litt ekstra tid denne kvelden, på grunn av at gruppa hadde fastsatt menyen på forhånd. Så vi skulle bare prøve å dyppe noen kirsebær i karamell til desserten. Resultatet ble, helt spesielt. Noen av "spydene" ble  opptil 20 cm lange! Og de knakk ikke engang. 

Sluttresultatet på desserten. Som altså var en fromasj-kake, med is og pistasj-bunn og lavendekmarengs. 

Dette var min idé til amuse bouche, de andre kom ikke på noe annet, så da ble det det. Det ble jo da litt mindre proft en til vanlig, men jeg syns ikke det ble så dumt jeg. Blomkålpuré med rødbetreduksjon og -chips, og så hadde vi noe lilla blomkål, så vi tørket noen smuler av det, og så et lite blad kjørvel.

Når jeg har fri går jeg ofte tur, hvis jeg ikke er for sliten. Det går an å følge elva innover i dalen i flere timer, det er veldig fint. Det er veldig deilig å være i en realtivt stor by, med ting som skjer, og samtidig være 5 minutter unna naturen og turmuligheter. Og, en by med både elv tvers igjenom byen, og fjell hele veien rundt, det kan vel ikke bli bedre enn det?

En gate jeg syntes var veldig koselig, det ble ikke så fint på bildet, men det er masse søte små hoteller og restauranter der.

 Litt mer sentrum, jeg er veldig fascinert av hjørnekafeen. 

 Og ja, vi er i oktober, ser du ikke det?

Ja, elv og fjell. Og bro.

En annen dag jeg gikk tur, bestemte jeg meg for å gå til neste by innover i dalen. Ifølge skiltet skulle det ta 3 timer, det gjorde det, ganske nøyaktig, men jeg glemte å tenke på tilbaketuren, så det rakk å bli mørkt før jeg kom hjem igjen. Men det var en veldig fin tur da!

 Jeg hadde nistepause midt i en dam i Paradis des Praz. Jeg ble i godt humør av den plassen her, jeg vet ikke helt hva det var, men jeg får godfølelse bare av å se på bildet. 

Jeg og hun jeg er på utplassering her med fikk plutselig en ekstra kveld fri, og fant ut vi skulle gå ut å spise. Vi fant en ganske spennende restaurant med mat som var en krysning av fransk og japansk, mens interiøret skulle ligne på en båt. Det var bra stemning. Hun jeg er på utplassering med har forresten akkurat kommet tilbake etter å ha vært sykemeldt siden 3 dager etter at utplasseringen startet. Jeg er selvfølgelig glad for at hun er bra igjen, men jeg hadde ikke noe imot å være her alene heller. Vi deler rom, og ja, det blir litt mye, for en som trenger tid alene. Men altså, det kunne vært verre. 

Jeg får nesten stoppe igjen, fælt så langt det ble dette her da..! Da kommer det altså et innlegg til om Chamonix.

Salut

-Tone

Chamonix

Førsteinntrykket i Chamonix var Fjell, med stor F. Jeg går stadig på lyktestolper og diverse andre ting fordi jeg går å kikker opp på fjellene. Vi har jo fjell i Norge og, men de her er så høye, spisse og bratte at det blir noe helt spesielt. 

Det var like kronglete å komme seg opp hit som det alltid er når jeg skal ut på tur med den Savoie-iske kollektivtransporten (jeg må se til å få tatt den lappen snart..) Men jeg kom fram sånn utpå ettermiddagen en gang. Jeg møtte opp i restauranten for å forhøre meg om bosted, arbeidstider og den slags. Det var det ingen som kunne svare meg på, men jeg fikk sette meg ned å vente. Etter mye om og men fikk jeg vite hvor jeg skulle bo, og at jeg skulle komme tilbake kl. 17. Nøklene fikk jeg først en uke etterpå. Vi var også to som skulle dele rom, med to senger og en madrass, dyner var òg vanskelig å få til. Vi er 4 jenter som bor hjemme hos et par som jobber på hotellet, og vi deler et bad, med en dør som ikke kan lukkes. Ikke veldig mye privatliv med andre ord. Paret har også en 10 dager gammel datter, som selvfølgelig gjør som spedbarn gjør når de vil uttrykke seg: Skriker. Så det startet litt skjevt, men gikk seg til etterhvert, mer eller mindre. 

På jobb er det derimot desto hyggeligere. Kjøkkensjefen som drev stedet før tok med seg teamet sitt og startet på hotellet nedi gata rett før jeg kom. Så jeg fikk være med på bli-kjent-fasen i det nyansatte teamet. Det består utelukkende av folk under 30, og det er jo alltid hyggelig. Kjøkkensjefen er italiensk, så kjøkkenet bærer litt preg av det og. Ellers er det veldig høyt nivå på maten, og for èn gangs skyld har vi GOD tid, vi er ikke nødt til å skynde oss så voldsomt. Vi er nok folk, er godt organisert, og har såpass få bord at vi kan ta oss tid til pirkearbeid. Og ikke minst bruke tid hver dag på å være kreative og komme opp med nye retter til dagens meny. Jeg får også lov til å komme med mine ideer og innspill, de blir jo ikke nødvendigvis valgt, men i det minste hørt på. Jeg har også fått lov til å stå alene på forrett noen kvelder, og det setter jeg pris på. Det er mestringsfølelse. Som vanlig er det bra og mindre bra dager, men alt i alt er det den beste utplasseringen jeg har hatt. Dette er jo en gastronomi-restaurant, med en michelin-stjerne, så det er jo også et helt annet konsept. Man har god tid, gjestene sitter der i flere timer, det er ikke noe å stresse med. Maten er så bra, at den kan komme når den kommer. 

Utsiken fra leiligheten er nok til å få meg opp om morgenen!

 En dag jeg hadde fri, tok jeg en av de mange kabelbanene opp på et av de mange fjellene, det var bra utsikt det!

Etter det klarte jeg også å orientere meg i sentrum, og det er jo ikke verst til å være meg.

 Banen gikk relativt fort, rett opp! Det gikk også ann å gå ned igjen, hvis man hadde gode knær og noen timer til overs. 

Vi har en del kinesere på besøk, de kommer i busser, og skal se Europa på 10 dager. Da gjør vi maten litt enklere, de er så fornøyde uansett. Og guiden blir enda mer fornøyd når de kan dra videre fort. Her har vi en forrett, med laks, sellerirot- og vaniljepuré, syrlige grønnsaker og balsamico. 

Ei fjøl med mignardises, eller petits fours, som du altså får etter desserten, så du har noe å bite i til kaffen.

 Dette er en amuse bouche, en liten munnfull som skal glede ganen og styrke apetitten etter rametten, før forretten. Gravlaks med pepperrotgelé.

Så altså rametten, som du får slik at du ikke skal bli altfor sulten mens du leser menyen. Her er det kald gulrot- og appelsinsuppe, en liten toast med hvitløk, tomat og skinke, og så legges det til slutt på en liten oliven- og parmesankake, men ikke før rametten er satt på gjestens bord.

En annen varient av amuse bouchen, vi må komme opp med noe nytt hver dag. Her er det en chevre- og rødbetgnochi, hvor vi har plantet urter og fritert skinke, hvitløksmarinerte bønner, og rødbetjuice-reduksjon. 

Jeg fikk være litt i dessert-hjørnet, da var jeg fornøyd, for der liker jeg meg best. Her puttet vi firkanter med karamel på kjeks, det var lettere sagt en gjort, for karamellen var omtrent helt flytende. 

Et annet utvalg mignardises, de skal også i teorien skiftes ut hver dag, de blir nok ikke det i praksis, ihvertfall ikke hvis kjeksene fra dagen før fortsatt er sprø. 

En tredje amuse bouche, med suppe av grillet paprika, de hvitløksmarinerte bønnene, og den fritterte skinka. Vi kan jo ikke kaste råvarene, selvom ikke alt ble brukt opp i løpet av en dag, da må vi finne på noe nytt. 

Nå skal jeg slutte av for i kveld, hvis ikke blir dette veeldig langt, men jeg lover å komme tilbake med mer snart, blant annet da jeg var oppe på 3842 m.o.h.! 

A bientôt!

-Tone

Paris

Jeg var 10 dager i Paris i juni, det var det jeg hadde av sommerferie i år, jeg har hatt pause fra det meste av sosiale medier siden dess, så bildene kommer nå. Jeg har stort sett bare jobbet. De kommer ikke i rekkefølge, men det gjør jo ikke minnene heller. Enjoy!

 Versailles, det var stort, det her vært en fjern drøm, og så plutselig var jeg der. 

Jeg brukte en hel dag, det var jo som å gå rundt i en historiebok.

Jeg var selvfølgelig ikke den eneste turisten da..

 Dette skiltet studerte vi i kunsttimene i Norge, så da måtte det jo med. Dette var like ved Moulin Rouge, vi var ikke inne, men senere på kvelden så vi en kabaret på Le Lapin Agile, de hadde en original Picasso på veggen, fordi han ikke kunne betale en gang han hadde vært på besøk. 

 Utsikten fra Belle-Coeur

Selve kirka. Det mest interessante her oppe var egentlig alle kunstnerne, de var overalt! Og stoffmarkedene, vi var på flere av dem.

Mat, helt enkelt og veldig godt. 

Jeg måtte selvfølgelig inn i Notre-Dame, selvom det var minst 100 meter med kø. 

Vi hadde tea-time på hotel Bristol, som er en av 5 store hoteller i Paris som fortsatt drives av en familie, og har rett til å kalle seg slott. 

Gallerie Lafayette, obligatotisk, det ble mange butikker, min reisekamerat liker design, så alt skulle besøkes og prøves, for min del ble det mest vindusshopping, Men man må jo innom de store motehusene. Og gourmetmat-butikkene. Det var blant annet en hel butikk med bare sennep, som fascinerte meg meget. 

Et motehus som som satser på helhetlige sanseinntrykk, det var skikkelig høy musikk, lysshow, dispensere som sprøytet ut parfyme når du gikk forbi, og modeller som spaserte rundt med den nyeste kolleksjonen på seg.

Louvre, vi orket ikke å ta hele museet, det er jo sykt stort, men det var en opplevelse allikevel, jeg er fan av Dan Brown's bøker, og kjente meg igjen her, det var gøy. 

Men Mona Lisa måtte jeg se. 

Vi var på Jean-Paul Gautier's utsilling, jeg vet ikke helt hva man kan kalle det, kleskunst? Det var ihvertfall fascinerende. 

Eiffeltårnet, selvfølgelig.

Lyshowet måtte også beskues.

Vi kom oss ikke helt til toppen av Eiffeltårnet, men ihvertfall til andre platå, det var bra utsikt! Mobilen min er sykt dårlig på å ta bilder når det er mørkt, derav kvaliteten. 

Parc de Luxembourg, med småbåt-race. Jeg var også innom museet,  utstilling om Tudor-familien, det var spennende.

Et tilfeldig hjørne.

Vi ble anbefalt av helsesøster å spise her, skikkelig gammel, tradisjonell bistro, med skikkelig fransk husmanskost.

En kveld med en bitteliten jazz-konsert på et Brasserie. Vi var også på gospel-konsert i en kirke en annen kveld, det var god stemning.

Det beste konditoriet i Paris, det var godt, for å si det sånn. Vi var også på makron-runde, det vil si å kjøpe et par makroner på alle de beste konditoriene og sjokolade-butikkene, og så smake seg fram til det beste stedet. 

Place de la Concorde, på en av våre mange vandringer, vi gikk mye, og fikk sett mye. Vi var på det største loppemarkedet jeg har sett noen gang, der var det mye jeg kunne tenke meg! Spiste den beste isen jeg har smakt, gikk langs elva og så på boquinistene, som selger bøker, og jeg kjøpte en hundre år gammel kokebok. Vi spiste også flere ganger på en restaurant som gjemmer seg i et hjørne ikke så langt fra Louvre, som er kjent for bra mat for studenter, kelneren kjente oss igjen etterhvert. Vi var i masse parker, rota oss bort flerfoldige ganger, og oppdaget nye gater og steder. Vi var også på en restaurant som bare selger entrecote, men de var til gjengjeld sykt flinke på akkurat det da. Det var kø oppover hele gata for å komme inn, og det var ikke en eneste turist i sikte. 

Voilà mine opplevelser fra Paris, jeg har sikkert glemt noe, vi gjorde jo så mye, men jeg kommer vell på det etterhvert. 

À bientôt

-Tone