Back in France

Såå, da sitter jeg her. Og kan vell konstatere at sommeren er over. Enda så gjerne jeg skulle ønske den ikke var det. Den gikk så altfor fort. Samtidig så altfor sakte. Det har vært en bra sommer. Og en dritt-sommer. Det er lenge siden jeg har vært så langt nede. Uten å ha noe grunn til det. Nå er jeg på vei opp igjen.
Men jeg har truffet så mange fine mennesker også. Hatt masse bra stunder. Lange varme sommerkvelder. Et glass vin.
Nå sitter jeg i den nye hybelen min, den er faktisk sykt fin, og mye større enn jeg hadde trodd.
Skolen starter imorgen, da er jeg andre-klassing. Det kommer ikke noen ny norsk elev til meg i år. Det er litt dumt. Men på en annen side får jeg da fortsette å være den eneste Norvegienne.
I sommer har jeg jobbet, en del. Først to måneder meg utplassering i Frankrike (som dere vet). Så en måned på Østlandet. Da skolen startet igjen for alle andre her i Norge, hadde jeg ferie. Og nå er jeg i Frankrike igjen.
Så, ja, nei, jeg har jo ikke skrevet i hele sommer. Skal jeg være helt ærlig, så har jeg bare vært lat. Jeg har ikke orker å sette meg ned for å prøve å formidle noe bra. Jeg har jobbet. Jeg har overbevist meg selv om at det er viktigere å være i nuet enn å dokumentere alt. Men jeg skal prøve å skrive litt mer framover. Jeg tror det blir bra.
Nå har jeg jo min egen leilighet, det er fint. Jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Lage den maten jeg vil, høre på den musikken jeg vil, danse på bordet om jeg vil. Eller sove helt til kl. 4 på ettermiddagen. Men det kan nok bli ensomt og. Jeg er klar over det. Jeg er jo ikke dum. Så jeg håper dere kommer på besøk til meg. Alle sammen. Du også. Og mine franske venner da, men de leser vell neppe dette.
Noen ganger er livet så fint at det gjør vondt. Nå har jeg det fint, jeg har mye å se fram til , mye som skjer fremover. Det er det som må til. Jeg må holde meg opptatt med alt mulig. Hvis ikke tenker jeg for mye.

Pappa ble med meg ned til Frankrike, vi kom ned på torsdag. Idag er det søndag, og han er dratt.
Nå er jeg faktisk helt alene her, jeg har ansvar for meg selv. Det er jo litt skummelt. Eller, egentlig ikke, det er helt greit. Jeg fikser det fint. Men det forventes at det skal føles skummelt.
I går handlet jeg mat, og følte meg stor og flink. Så kom jeg inn i leiligheten, så alt rotet, satte meg rett ned på gulvet, og følte meg liten og uflink. Idag vasker jeg klær, rydder på plass i skap, setter sammen bokhylle og føler meg flink.

Så tja, jeg er spent på hvordan det blir framover.

Så, en hel haug med bilder.

En ensom båt på vei hjem fra jobb

Måneden på Østlandet bodde jeg i et uthus, med trø-orgel.

Rødtangen er fint

En dag satt jeg og Amy og drakk kaffe. Etterpå lagde vi kunst.

Fine uthuset sitt det. Litt mye hull i veggen bare

Vår kjøkken-buddha

Så var jeg tilbake i Haugesund.

Jeg og Johana gikk tur til fyret i Kvalsvik.

(håper du ikke blir altfor sur på meg Johana!)

Meget koselig gjensyn med familie og kosehund.

Jeg malte et gjerde.

Beste sovestillingen.

Så dro jeg tilbake til Thonon,

Og sommeren

"Vi arver ikke jorda av våre foreldrene, vi låner den av våre barn"

Fontenen er fin om natta.

Vi smakte på kinesisk vin. Det var, tja, greit.

Idag strever jeg med bokhylla mi, jeg har satt på plata feil vei.

Utsikten min for øyeblikket (det skal visst bli bedre om 2 måneder)

Kjøkkenkrok

Seng/sofa

Hele rommet

Jeg har hele tre speil. Eieren liker speil.

Pingvinen er med.

Hva fruktskålen min inneholder for tiden.

Badet, akkurat passe. Det eneste som mangler er bade-dør.

Speil!

Så skal jeg oppdatere når skolen er i gang, da er det gjerne mer interessante ting som skjer.

À bientôt!

-Tone

Kjøkkeninnredning

Hey! Da var det visst gått alt for lang tid, igjen.. Sånn kan det gå. Og hva jeg driver med? Jeg jobber, sover, spiser, og jobber litt mer. Nei, forresten, det er ikke helt sant. Jeg bader, går turer og har det fint også. Om kveldene for eksempel, vi sitter, alle som bor her på restauranten, med en kopp te, på verandaen, og bare har det fint. Igår var jeg i Geneve, jeg liker Geneve. Jeg var med en kollega som skulle kjøpe seg en kniv. En sånn japansk kniv, som koster en formue. Vi brukte sikkert en time på å se på kniver. Uke som gikk var hektisk, vi hadde to bryllup og en roklubb som markerte et jubileum. Da er det masse forberedelser som må gjøres skal jeg si deg! For vi har vanlige gjester samtidig, så det gjelder å være godt forberedt.

Forretten til et bryllup: Salade Victoria, oppkalt etter kjøkkensjefens lillesøster

Hovedretten, perche (små fisker), noe vi selger mengder av..

Mitt hjørne på kjøkkenet, jeg friterer, og passer ovnen.

Min utsikt, altså der hovedrettene tilbredes

Frityr, namnam...

Desserten fra et annet bryllup, helt enkelt, men supergodt

Noen ville ha med krem da..

Kaldt-disken-området-plassen, hva heter det på norsk egentlig?

Varmt-disken-plassen-tingen

Perche laget av meg! sykt stolt. Når det ikke er for mange folk, får jeg lov til å lage og legge opp hovedrettene helt selv.

Tartare de saumon

Tartare de boeuf

Samme varmtdisken, bare før vi har rydda, bare en smule rot.

Hovedretten til et annet bryllup, helt fantastisk godt kjøtt..

Bryllupskake

Spontant pynta, hei dere; vi tar en aprikos, så blir det fint!

Littegranne fruktsalat som ble igjen etter det samme bryllupet..

Så, ja, det er ikke så mye mer som skjer egentlig, neste gang skal jeg prøve å få tatt noen bilder av folkene også, så har dere vell egentlig hele bildet.

Salut

-Tone

Jobb, sa du?

Heisan, da var det visst gått noen uker allikevel. Og så jeg som lovte å komme med bilder snart. Uffameg.
Men dagene flyr, og da mener jeg virkelig, de bare forsvinner! Og hva jeg driver med? Joo, jobber, spiser og sover. Bortsett fra sånn som idag når jeg har fri da. Men jeg har jo ikke ork til å gjøre noenting fornuftig. Ikke at det er så mye fornuftig å gjøre her uansett da. Bortsett fra å jobbe. Jeg kunne vasket gulvet, det er fullt av sand, men jeg har liksom ikke heelt motivasjonen. Kan man si.
Jaja, joda, jeg jobber, sesongen er ikke helt igang enda, men det er ihvertfall en god del mer folk enn det var i starten. Nå føler jeg at jeg klarer å henge sånn noenlunde med også. Når vi får inn 20 bestillinger på en gang, alle skriker til hverandre, og alt er fullstendig kaos, da liker jeg meg. Men så er det andre dager, hvor vi gjerne har litt mindre gjester, da går alt bare i surr, og jeg henger ikke med i det hele tatt. Jeg har mer energi hvis det går raskt enn hvis det går rolig. Og hva jeg gjør på kjøkkenet? Jo, jeg friterer, alt mulig rart, og så veier jeg og meler fisk, henter ting og tang, fyller på ting, passer på alt som skal i ovnen, og så skal jeg helst gjøre alt før noen har bedt meg om det. Det er ikke alltid helt lett. Jeg vet det høres lite ut, men jeg lover deg, det går kjapt altså! Igår til lunsj, friterte jeg 20 kg pommes frites, man er nødt til å ha overblikket hele tiden. For, det tar tid å fritere, men alt skal være ferdig helt samtidig, hvis ikke blir enten fisken eller friten kald. Hvis man bruker for lang tid, må jo kunden vente, det går heller ikke. I forrige uke var det et bord med gjester som ble lei av å vente, så det gikk. Da var det sur stemning på kjøkkenet etterpå skal jeg si deg! Men når det kommer flere bord på en gang, så må jo det bordet som kom sist vente lengst, sånn er det bare. En greie her er også at man aldri skal si nei til gjestene. Så det skjer omtrent annenhver dag, at vi har vasket ned hele kjøkkenet, ryddet alt på plass og skrudd av ovnen og alt sammen. Og så kommer det to- tre gjester, da er det bare å pakke alt fram igjen, og sette igang. Da er alle kokkene sure. Spesielt hvis man allerede har holdt på flere timer mer enn det vakten egentlig varer. Men jeg klager ikke, servitørene må jo alltid være igjen lengst om kveldene, de må jo vente til de siste gjestene er gått, det slipper jo vi på kjøkkenet. Så lenge maten er servert, kan vi vaske og gå. Nei, det får være nok babling for idag. Her kommer bildene:

Her har du Farouk, svær hund, en av sykt mange hunder her..

En degustastion nordigue (laget av meg!)

Rommet vårt, to senger, og det er det.

Kjøkkensjefen, meg og Maud (som jeg er her på utplassering med)

(Maud som har tatt bildet)

Uteservering

Innsjøen til venstre, restauranten til høyre

En veldig fin bil/båt vi fant en dag

Det er ganske pent her altså.

Maud og Tequila (hunden til kjøkkensjefen)

En blå kveld

Vi hadde et bryllup her om dagen, her er desserten: Pavlova på ny måte

Den fineste utsikten er fra vinduet i oppvasken.

Forrige helg var jeg i Nyon, Sveits, kjempekoselig by!

Jeg tok båten over til andre siden

Jeg besøkte et slott, som var et kunstmuseum, med ganske spesiell kunst. Dette er et reinsdyr-gevir, med tittelen Fuck off.

Dette var en statue det var meningen du skulle gå bort til og klemme, jeg synes helt oppriktig at den var skikkelig skummel.

Utsikten fra slottet

En kveld jeg var ute og jogget, og det var fine skyer.

Jeg tenkte jeg skulle sole meg litt, det var en dårlig idé, jeg er fortsatt solbrent, en uke etterpå.

Vi vasket også rommet forrige helg, da fant vi ut at det er egentlig ganske stort.

Og vi oppdaget hvor mye ting vi har.

Sykt mye ting faktisk

Tequila, kjempesøt hund altså.

Og så til slutt, den siste uka på skolen, var vi og laget mat på et gammelt slott, det var sykt kult.

Men nå skal jeg gå å lage meg noe middag.

Salut!

-Tone

La Petite Sirene

Jeg kan først som sist oppklare det, nei, jeg kommer ikke hjem nå. Nå har jeg to måneder med utplassering.  Helga som gikk var den siste helga hos vertsen. Og nå er jeg vell installert på en restaurant som heter «La Petite Sirene» (den lille havfruen) som har danske eiere. Men det har jeg jo gjerne fortalt om før? Uansett. Jeg har holdt på å pakke hele helga. Jeg har altså så sykt mye ting og tang! Jeg kan ikke skjønne hvor alt sammen kom fra… Så på mandag satte jeg mesteparten av tingene mine på et rom på skolen, hvor de skal stå i sommer. Så har jeg sånn 30 kilo til med bagasje med meg da.. Men det er ikke så lett å pakke for 4 måneder heller.. Tirsdag morgen sto jeg opp kl. 6, og kom hit til restauranten ca. kl. 8. Så litt etter 9 var vi i gang på kjøkkenet. Jeg gjorde ikke så veldig mye, men det er fordi vi ikke hadde mer enn 15 gjester, og jeg har jo peiling på hvordan de gjør ting her enda. Men jeg har sett og observert. Kokkene er i hvert fall sykt hyggelige, og det er en lettelse. Kjøkkensjefen hadde også sagt til meg før jeg kom at han skulle sette med rett i varmretter, for å se hva jeg duger til, men jeg slapp det. Jeg gjorde litt småting, laget salat, marengs, saus og sånt. Så kl. 11 var det lunsj, da samles hele staben for å spise sammen, det er hyggelig. Restauranten er en familiebedrift, men det er en litt spesiell familie da. Moren er eier. Det er greit. Sønnen er kjøkkensjef, det er også greit. Men så er det faren, han jobber på kjøkkenet, og så er det den nye mannen til moren, han jobber i service. Og det synes jeg er spesielt, de bor her sammen alle sammen. Litt spesielt og, å bo sammen med både mannen og eks-mannen sin.. I tillegg er det tre kokker som jobber bare om sommeren, og tre-fire jenter i service. Og selvfølgelig meg og en jente fra klassen min. Kl. 14 fikk vi beskjed om å avslutte, da var det pause, til kl. 19… Sånn skal det være hver dag. Det er bra med pause altså, men det er virkelig ingenting å gjøre her… Når det er fint vær, greit, ,man kan bade og sole seg, men da høljet det ned… det er laangt til nærmeste by… så da satt vi altså på det bitte lille rommet som vi deler, vi har ikke internett, ikke mobildekning, og så vidt plass til å snu oss…  Menmen, vi er ved godt mot, jeg tror dette blir gøy. Vi er jo her for å jobbe, selv man kunne tro det var ferie av og til..! 

Idag var det masse folk, det er jo fridag, så da kommer det mange. Vi hadde ca. 95 personer til lunsj, og jeg tipper det blir enda flere til middag. Men det var gøy, å se litt hvordan det er på skikkelig liksom. Hvordan kokkene er når de er stressa. Og ikke minst hvordan jeg fungerer når jeg er stressa. Jeg gjorde ikke så mye feil idag da, det eneste er at jeg må jobbe raskere, men det var jeg jo klar over fra før. Jeg har stort sett laget perche (en liten fisk som kommer fra innsjøen her) og pommes frites gjennom hele servicen, men det er helt greit. Jeg merker ikke at tiden går før den er gått. Egentlig så har vi jo pause fra kl. 14, men idag jobbet vi liksågodt til halv 5. Jeg føler jeg kan jo ikke bare gå midt i servicen heller.. Men det er helt frivillig altså, de vil gjerne at jeg skal gå kl. 2, det er jeg som insisterer på å bli. Vi har jo ingenting å gjøre i pausen uansett. 

Men nå skal vi gå å spise middag! Det kommer bilder etterhvert, jeg lover! 

Salut!

-Tone